Trygghet i det offentlige rom - KS

at mange av respondentene har gjort nettopp det. I del 2, hvor vi redegjør
for resultatene fra spørreundersøkelsen, finner vi f.eks. at det er omtrent
dobbelt så mange registrerte forbrytelser på Grünerløkka som det er i
Skien, men trygghetsnivået på disse stedene er omtrent det samme. Av
befolkningsutvalget på Grünerløkka oppgir 28,5 prosent å ha vært offer for
vold i det offentlige rom, mot i underkant av 20 prosent i totalutvalget,
altså er andelen respondenter med voldsoffererfaring på Grunerløkka
noen høyere enn i hele materialet sett under ett. Det er rimelig å forvente
at personer som er blitt utsatt for vold i det offentlige rom, i etterkant vil
oppleve økt utrygghet (se Litteraturdelen). Dessuten har mediefokuset på
personran, overfallsvoldtekter og andre voldsepisoder i bydelen vært
omfattende i perioder, noe vi har sett er en viktig kilde til informasjon i de
øvrige utvalgene. Når det gjelder opplevelsen av utrygghet og bekymring
for negative hendelser, tilsier likevel ikke resultatene fra spørreundersøkelsen
at beboerne på Grünerløkka ligger mye høyere på disse variablene
enn utvalgene i de øvrige kommunene/bydelene.
Vi har spurt befolkningsutvalget i spørreundersøkelsen både om de har
voldsoffererfaring og om hvor trygge de føler seg når de ferdes alene på
Grünerløkka sent på kvelden. Når vi ser disse svarene mot hverandre, tilsier
gjennomsnittstallene for hele utvalget at det ikke er noen sammenheng
mellom voldsoffererfaring og økt utrygghet. Bryter vi derimot tallene
ned på kjønn, ser vi at det for kvinner er en viss økning i utrygghetsfølelse
for de som har vært offer for vold i det offentlige rom, og sammenhengen er
statistisk signifikant.
Vi skal imidlertid være varsomme med å generalisere disse funnene til
å gjelde utover denne undersøkelsen. For det første kan funnene skyldes
tilfeldigheter i vårt utvalg, det er tross alt et lavt antall personer å basere en
konklusjon om manglende sammenheng mellom voldsoffererfaring og uttrygghet
på; bare 113 personer i utvalget fra Grünerløkka svarte ja på spørsmål
om de hadde erfaring som offer for kriminalitet i det offentlige rom.
Det kan dessuten tenkes at mer avgrensede kategorier, f.eks. med hensyn
til type forbrytelse, ville gitt andre utslag på trygghets- eller utrygghetsfølelsen.
En tredje mulighet kan være at respondentene på Grünerløkka til
144