Trygghet i det offentlige rom - KS

gene. Hun kommer fra en mellomstor europeisk by, og hevder at hun
aldri har sett så mye fyll som i Bodø. Hun legger til at fulle folk i glasshuset
gjør henne utrygg. Samtidig blir ikke Glasshuset «svartmalt» av alle våre
informanter. En kvinnelig informant nyanserer forholdene i Glasshuset i
en e-post slik:
198
«Jeg har også hørt nevnt at det er tålig bra i Glasshuset de nettene politiet
jevnlig patruljerer der. Jeg har heller ikke et inntrykk av at det er `farlig` for
menigmann å gå gjennom der, selv om det skulle være uro. Det er vel helst de
som blander seg inn som får `svi`. Men det blir `opphaussa` på en sånn måte at
en del mennesker er redd for å gå der. Sett stort på det, så tror jeg ikke Glasshuset
er noe farlig sted å gå gjennom nattestid.»
Ungdom som befinner seg mye i Glasshuset kan fort få et stempel på seg. En
vanlig brukt betegnelse er etter det vi erfarer – den typiske glasshusgjenger
– med følgende karakteristika: Skoletaper, lett påvirkelig, lett på tråden etc.
Avisa Nordland har omtalt dem som vanker i Glasshuset som glasshusrotter.
Glasshuset er så avgjort ikke et ønskested å finne sine håpefulle, med
f.eks. denne uttalelsen fra våre intervjuer: Det er jo et eget tema, å holde
unga unna glasshuset. De trekkes jo ned dit, det er jo en evig diskusjon i mange
familier, den verste plassen å henge…
En annen gruppe som kan vekke både ubehag og utrygghet, er de synlige
rusmisbrukerne som gjerne har sitt tilholdssted i Glasshuset, hvor det
er tørt, lyst og varmt. Flere av våre informanter beskriver riktignok de synlige
og stigmatiserte rusmisbrukerne som harmløse, og det er ikke først og
fremst utrygghet som forbindes med dette miljøet, men mer ubehag. Jeg
spør en kvinnelig informant om hun opplever de rusavhengige som en
trussel, og hun uttrykker: nei, ubehagelig, ubehagelig med unger. De sitter og
kauker, hvorfor detter han ned av benken? [kan barna hennes spørre]. En
annen kvinne i samme intervjupanel utdyper: Rusmisbrukere som sitter og
rauter der, det er stusslig… Man hører en helt annen stemme fra dem enn vanlige
folk, de blir så synlige. En tredje kvinne mener dette: Jeg syns de har
overtatt benkene, jeg tar aldri med ungene til å sitte på benkene, føler at de er
reservert for alkoholikerne. Det er imidlertid, og som tidligere nevnt, særlig
én rusmisbruker som oppleves som truende og plagsom, men han er etter
det vi får vite, på institusjon for øyeblikket.