Trygghet i det offentlige rom - KS

Kriminalitetsforebygging
og trygghetsskapende arbeid
Litteratur og forskning som omhandler trygghetsskapende arbeid behandler
i stor grad også tenkning rundt kriminalitetsforebyggende tiltak. Mye
av kriminalitetsforebyggingen vil ha en intensjon om å styrke tryggheten.
Kriminalitet og trygghet/utrygghet er variabler som påvirker hverandre.
Derfor er det et naturlig og nødvendig fokus på kriminalitet og kriminalitetsforebyggende
tiltak i denne rapporten. Vi vil først gjøre kortfattet rede
for dette påvirkningsforholdet og et knippe begreper som står sentralt i
denne sammenhengen.
Sosial kontroll
Sosial kontroll refererer til den innflytelsen samfunnet, grupper eller
enkeltindivider utøver over individer gjennom ulike former for påvirkning.
Det er vanlig å skille mellom uformell og formell sosial kontroll. Man
kunne også sagt personlig og upersonlig eller privat og offentlig sosial kontroll.
Den uformelle kontrollen bedrives av mennesker som står en nær:
familie, venner og arbeidskolleger, og utøves gjennom ris og ros, ironi, smil
eller hevede øyenbryn. Den formelle kontrollen er formalisert og spesialisert
og utføres typisk av kontrollører som politi, vektere, lærere, leger mfl.
(Balvig 1995, s.163).
Det settes ofte et likhetstegn mellom forekomst av sosial kontroll (formell
og uformell) og trygghetsopplevelse hos befolkningen. For lite sosial
kontroll fører til opplevelse av utrygghet i befolkningen. Et nærvær av forfall,
hærverk og skrot forteller om et fravær av sosial kontroll. Det sender
signaler om at her er det fritt frem, ingen tar ansvar for vedlikehold eller
for å slå ned på uønsket atferd. I en rapport fra Norges byggforskningsinstitutt
om Jessheim sentrum fremholder Ruud mfl. (2005) at folk må kunne
føle seg sikre blant fremmede i bymiljøet og på gaten. Den sosiale kontrol-
48