Trygghet i det offentlige rom - KS

More documents

Recommendations

Info

som vedlikeholdte uterom, sosiale møteplasser, fjerning av tagging og bilfrie sentrumsgater/fartsdumper har også betydning for trygghetsfølelsen. Undersøkelsen viser klare forskjeller i hvordan innbyggerne i de åtte kommunene og bydelene opplever kriminalitetsnivået og graden av trygghet, selv om disse forskjellene ikke er oppsiktsvekkende store. En hovedtendens er at befolkningen på de mest urbane stedene – Grünerløkka, Skien og Loddefjord – opplever en noe høyere grad av utrygghet enn tilfellet er med de mindre urbane stedene, med Sunndal som det stedet som oppleves som tryggest av lokalbefolkningen. Når det gjelder opplevelsen av hvor stort kriminalitetsproblemet er, skiller Skien og Grünerløkka seg mest negativt ut. Vi har lansert en generell hypotese om at det er en sammenheng mellom graden av urbanitet og graden av opplevd trygghet/utrygghet. Klassiske kriminologiske studier har også vist at forekomsten av kriminalitet generelt er høyere i mer urbaniserte enn i mer rurale områder (Cressey 1964; Shaw & McKay 1942). Dette har bl.a. sammenheng med at den uformelle sosiale kontrollen er svakere i urbane områder fordi anonymiteten øker og de sosiale båndene mellom folk blir svakere. Men det er også pekt på at sammenhengen mellom urbanitet og kriminalitet er sammensatt – det kan være trekk ved både tette og løse (rurale og urbane) samfunn som kan være kriminalitetsfremmende (Christie 1982). Vi kan derfor ikke forvente at graden av urbanitet kan være mer enn en delforklaring verken på høy kriminalitet eller høy frykt for kriminalitet. Vi har som nevnt bare et grovt kvantitativt mål på graden av urbanitet i våre åtte kommuner og bydeler gjennom befolkningstetthet (befolkning delt på areal). Selv om det er store svakheter ved dette målet, samsvarer det i hovedsak med vårt inntrykk av stedene. En rangkorrelasjon (Kendalls Tau) viser at det er en signifikant, men moderat negativ sammenheng mellom befolkningstetthet og opplevelse av trygghet (t= –.19; p < .01) – med andre ord er det en tendens til at jo høyere befolkningstetthet, dess lavere er opplevelsen av trygghet. Tilsvarende er det en moderat positiv sammenheng mellom befolkningstetthet og oppfattelse av størrelsen på kriminalitetsproblemet i kommunen (t = –.14; p < .01). Den registrerte 133
kriminaliteten på de åtte utvalgsstedene viser lignende mønster: den øker med økt folketetthet (med noen unntak). Graden av urbanitet kan altså bare et stykke på vei forklare forskjellene mellom kommunene og bydelene i befolkningens opplevelse av trygghet og i hvilken grad kriminalitet utgjør et problem. Vi har da også bare forventet at graden av urbanitet kan være en delforklaring. Mest påfallende i vårt materiale er det at småbyen Skien skårer like høyt som eller høyere enn hyperurbane Grünerløkka når det gjelder graden av utrygghet og oppfattelse av kriminalitet som et problem. Da må det åpenbart andre forklaringer til enn graden av urbanitet alene. Det skal vi forsøke å beskrive i neste del av dette prosjektet. 134
Page 1 and 2:
Geir Aas • Siv R. Runhovde • Jo
Page 3 and 4:
© Politihøgskolen, Oslo 2010 PHS
Page 6 and 7:
Innhold Sammendrag 9 Del 1 - En pre
Page 8:
Kriminalitetsbildet i Skien/Grenlan
Page 11 and 12:
kommuner. Siden 1997 har imidlertid
Page 13 and 14:
av personer som ferdes i området,
Page 15 and 16:
snitt skaper minst bekymring. Her b
Page 17 and 18:
Skien var den kommunen blant våre
Page 19 and 20:
Loddefjord plasserte seg noe overra
Page 22 and 23:
Trygghetsbegrepets mangfoldighet Tr
Page 24 and 25:
en rekke beslektede følelser som s
Page 26 and 27:
(Franko Aas 2006, s. 75). Når stat
Page 28 and 29:
Kritiske spørsmål til en slik for
Page 30 and 31:
ningsgrupper. Derfor bør vi frykte
Page 32 and 33:
Som figuren viser, har andelen av d
Page 34 and 35:
store forskjeller mellom aldersgrup
Page 36 and 37:
vans for tryggheten i befolkningen.
Page 38 and 39:
edrageri, ran eller utpressing. 88
Page 40 and 41:
Denne trygghetsundersøkelsen viser
Page 42 and 43:
akgrunn oppgir oftere at de er utry
Page 44 and 45:
påvirker livskvaliteten deres (Bro
Page 46 and 47:
de f.eks. kan frykte uforutsigbare
Page 48 and 49:
finner vi personer som er noe uroli
Page 50 and 51:
len fremmes bl.a. av et aktivt byli
Page 52 and 53:
forsøke å påvirke gjerningsperso
Page 54 and 55:
Trygghetsleverandører og trygghets
Page 56 and 57:
tiårene fått ansvar for flere og
Page 58 and 59:
det samme gjelder godt belyste fell
Page 60 and 61:
Uorden og manglende vedlikehold i d
Page 62 and 63:
eskalering. Ordningen er et tilbud
Page 64 and 65:
årsakssammenheng mellom uorden og
Page 66 and 67:
Utrygghet i kollektivtrafikken Pros
Page 68 and 69:
Høgskolen i Oslo tar for seg hvord
Page 70 and 71:
Politiet som trygghetsleverandør E
Page 72 and 73:
Likevel hevder Van Steden (2007, s.
Page 74 and 75:
to trygghetsskapende aktører, poli
Page 76 and 77:
av frivillige organisasjoner. En ra
Page 78 and 79:
Dilemmaer i det trygghetskapende ar
Page 80 and 81:
oppleves som attraktiv for mange fo
Page 82 and 83:
videoovervåkning for å forebygge
Page 84 and 85: hetsordninger er det ikke gitt at s
Page 86 and 87: eller svært stor grad føler seg t
Page 88: lom politi og kommune er å bedre k
Page 91 and 92: hold til to av trygghetsspørsmåle
Page 93 and 94: Synovates intervjuere registrerte
Page 95 and 96: I den foreliggende undersøkelsen h
Page 97 and 98: Analyser av trygghetsdataene for ko
Page 99 and 100: Gjennomsnittet i fordelingen er på
Page 101 and 102: kveldstid (gjennomsnittet er 3,7 11
Page 103 and 104: til utrygghet 12 . Lokalpressen skr
Page 105 and 106: Figur 5. Utrygghet og livskvalitet.
Page 107 and 108: Det er store kjønnsforskjeller nå
Page 109 and 110: Valg som følge av utrygghet Respon
Page 111 and 112: all grunn til å tro at folk frykte
Page 113 and 114: politiske målsettingene har full s
Page 115 and 116: Tabell en viser fordelingen av svar
Page 117 and 118: Tabell 4. Kjønnsforskjeller (gjenn
Page 119 and 120: Ikke uventet er frykt den følelsen
Page 121 and 122: Loddefjord (24 500 innbyggere) er e
Page 123 and 124: ekkefølgen på disse stedene etter
Page 125 and 126: menn under ett, kommer Sunndal frem
Page 127 and 128: Samtidig vil tall over anmeldelser
Page 129 and 130: naliteten. Det gjelder både for lo
Page 131 and 132: undersøkelse ble det spurt om tryg
Page 133: gruppen føler seg mest utrygge, me
Page 137 and 138: det kan tenkes et ubegrenset antall
Page 139 and 140: Det sosiale utelivet står sentralt
Page 141 and 142: omfang, offererfaringer, utrygghet
Page 143 and 144: tusen innbyggere. Tilsvarende tall
Page 145 and 146: at mange av respondentene har gjort
Page 147 and 148: I likhet med de øvrige befolknings
Page 149 and 150: eskrives hasjsalget på Grünerløk
Page 151 and 152: I politiet ser det ut til å være
Page 153 and 154: med ulike problemer og som er invol
Page 155 and 156: «signifikante andre», dvs. person
Page 157 and 158: 156 Grensen er flyttet så langt at
Page 159 and 160: Befolkningsutvalget gir uttrykk for
Page 161 and 162: Fakta om Skien, Grenlandsregionen o
Page 163 and 164: understrekes at forskjellene mellom
Page 165 and 166: i fokus. I vårt feltarbeid i Skien
Page 167 and 168: Førstesiden har et bilde av en gru
Page 169 and 170: Figuren 24 viser tydelig hvilken do
Page 171 and 172: går i stor grad i det skjulte, ute
Page 173 and 174: osatt i Skien, 4 i Porsgrunn og 1 u
Page 175 and 176: Tryggheten i Skien på dagtid Våre
Page 177 and 178: Når det gjelder Skien sentrum har
Page 179 and 180: ordensvakt»), og ordensvaktene opp
Page 181 and 182: opptrer i fellesskap. På den annen
Page 183 and 184: 182 «Det ble tidlig klart at det g
Page 185 and 186:
av fengselsportene. Samtidig påpek
Page 187 and 188:
stillingsdepartementet 2007). Da va
Page 189 and 190:
efolkningen, og dermed et overfokus
Page 191 and 192:
er for tiden en av landets raskest
Page 193 and 194:
og fartsdumper). I Bodø, som i all
Page 195 and 196:
lelsen. 61 prosent av ungdommene p
Page 197 and 198:
Bodø, og for øvrig i andre norske
Page 199 and 200:
gene. Hun kommer fra en mellomstor
Page 201 and 202:
Når det gjelder (u)tryggheten elle
Page 203 and 204:
• 5 saker registrert på eller ut
Page 205 and 206:
Salten politidistrikt har også kar
Page 207 and 208:
• Ha en sterk kriseberedskap som
Page 209 and 210:
I tillegg får bodøværingene anta
Page 211 and 212:
210 Det er en mye mer sympatisk må
Page 213 and 214:
212 En bedre håndheving av skjenke
Page 215 and 216:
- som forebyggende politiarbeid, ko
Page 217 and 218:
Når det gjelder kriminalitetsbilde
Page 219 and 220:
Loddefjord Innledning Loddefjord i
Page 221 and 222:
av hvem du spør. For noen utgjør
Page 223 and 224:
Tidligere undersøkelser i Loddefjo
Page 225 and 226:
har bidratt til et bedre bo- og næ
Page 227 and 228:
kriminalitet i Laksevåg er 5,0 pr.
Page 229 and 230:
i bydelene i kommunen. Det er to st
Page 231 and 232:
i Loddefjord, frykter. Sjef for Ves
Page 233 and 234:
og oppvekstvilkår i Laksevåg byde
Page 235 and 236:
skuddet på 150 000 kroner fra før
Page 237 and 238:
og den sosiale møteplassen for inn
Page 239 and 240:
aktivisere ungdom som i utgangspunk
Page 241 and 242:
en nøkkelbedrift i bydelen, med Ve
Page 243 and 244:
for eksport til andre steder. Som e
Page 245 and 246:
Bodø kommune (2010). Velkommen til
Page 247 and 248:
Helsedirektoratet (2010). Befolknin
Page 249 and 250:
Oslo kommune (2010c). Hentet 12. ok
Page 251 and 252:
Stortingsproposisjon nr. 1 (2006-20
show all

Trygghet i det offentlige rom - KS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?