Trygghet i det offentlige rom - KS
Trygghet i det offentlige rom - KS
Trygghet i det offentlige rom - KS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
store forskjeller mellom aldersgruppene. Unge menn er omtrent like urolige<br />
som eldre menn (de over 67 år). Når <strong>det</strong> gjelder kvinnene i den eldste<br />
aldersgruppen (67 år og eldre), viser <strong>det</strong> seg at de har redusert andelen<br />
urolige med 14 prosent (fra 25 prosent i 1997 til 11 prosent i 2007). Det er<br />
de eldste kvinnene som tradisjonelt har vært mest urolige for vold i sitt<br />
nærmiljø. Slik er <strong>det</strong> ikke lenger. Nå er <strong>det</strong> de yngste kvinnene som sier seg<br />
mest urolige, selv om vi kan se en klar nedgang også i denne gruppen. I<br />
forlengelsen av aldersvariabelen har også levekårsundersøkelsen fanget<br />
inn uro for vold eller trusler i forhold til familiefase. Mest uro finner vi<br />
blant de enslige, og da særlig de yngre enslige (16–24 år). Minst uro er <strong>det</strong><br />
blant voksne som bor sammen og som har barn i oppvekstalder. Prosentforskjellene<br />
er såpass markerte her at mye kan tyde på at <strong>det</strong> å leve sammen<br />
med en annen, særlig hvis man har barn sammen, beskytter mot uro for<br />
vold eller trusler.<br />
Denne typen uro har også en tydelig sammenheng med befolkningstettheten<br />
i kommunen som man bor i. I folketette kommuner med mer enn<br />
hundre tusen innbyggere oppgir ca. 12 prosent av befolkningen at de er<br />
urolige for vold og trusler. I spredtbygde kommuner med få innbyggere sier<br />
bare 3 prosent at de er urolige. At bekymring for vold stiger i takt med<br />
befolkningsstørrelse og grad av urbanitet, skyldes trolig at man i tettbygde<br />
områder langt oftere møter folk som man ikke kjenner fra før. Selv ikke i<br />
sitt eget boligområde er <strong>det</strong> vanlig å kjenne mange i nabolaget når man bor<br />
i større byer. Oppførselen til f.eks. berusede personer eller ungdomsgjenger<br />
har et potensial for å skremme en mer hvis man ikke kjenner dem. Statistisk<br />
sentralbyrå har også målt utrygghet for vold i forhold til hvilken<br />
landsdel man bor i. Ikke overraskende peker Akershus og Oslo seg tydelig<br />
ut i negativ retning, og <strong>det</strong> er jo nettopp i denne regionen vi finner den<br />
største befolkningstettheten i lan<strong>det</strong>. I motsatt ende av skalaen finner vi<br />
Nord-Norge, hvor bare 2,1 prosent av befolkningen sier seg urolige for vold<br />
eller trusler (mot landsgjennomsnittet på 6,7 prosent). I Akershus- og Osloregionen<br />
er tallet 10,2 prosent).<br />
Levekårsundersøkelsen viser også forskjeller mellom ulike yrkesgrupper<br />
når <strong>det</strong> gjelder uro for vold. Her settes sosioøkonomisk status i sentrum<br />
33