Trygghet i det offentlige rom - KS

edrageri, ran eller utpressing. 88 prosent av de som har opplevd tyveri,
innbrudd eller hærverk, sier seg trygge (Politidirektoratet 2009 s. 51).
Gruppen som sier seg utrygge i denne undersøkelsen, ble videre spurt om
hvor de føler seg utrygge. Byer, sentrumsområder og tettbebygde strøk er
stedene som ble hyppigst nevnt, etterfulgt av nærområdet eller hjemmet
til respondenten, utendørs om kvelden/natten og i trafikken eller langs
veier.
Lokale trygghetsundersøkelser
Tryggheten i Fredrikstad kommune
I 2009 ble det foretatt en spørreundersøkelse blant innbyggerne i 7 lokalområder
i Fredrikstad kommune. Det ble sendt ut 2300 spørreskjemaer pr.
post til kommunenes innbyggere. De sentrale temaene i undersøkelsen var
hvordan innbyggerne vurderer kommunens omdømme, servicetilbud,
mulighetene for medinnflytelse i kommunens beslutninger og tryggheten i
kommunen (Fredrikstad kommune 2009, s. 7).
Det er målingene av trygghet som er mest interessant for oss. Hovedkonklusjonen
er at innbyggerne i Fredrikstad føler trygghet både for sin
egen del og for sine nærmeste i nærmiljøet der de bor. Det gjelder også når
man ferdes i sitt eget lokalområde på kvelden. Respondentenes vurdering
av tryggheten i kommunen generelt er noe svakere. Opplevelsen av utrygghet
er overrepresentert blant kvinner og for befolkningen over 60 år. Innvandrere
med ikke-vestlig bakgrunn 4 oppgir overraskende nok en vesentlig
lavere grad av utrygghet enn majoritetsbefolkningen. Respondentraten er
imidlertid relativt lav i denne gruppen (kun 20 prosent har svart på spørreskjemaet).
Det er sannsynlig at det først og fremst er de godt integrerte
innvandrerne med gode språkferdigheter som har svart på spørreskjemaet.
Deres oppfatning av trygghet kan avvike fra den øvrige minoritetsbefolkningen
som i mindre grad deltar i samfunnslivet.
4
I rapporten anvendes kategorien «ikke-vestlig» selv om denne kategorien ikke lenger anvendes av SSB.
http://www.ssb.no/innvandring/
37