Trygghet i det offentlige rom - KS

Trygghetens fordeling etter folketetthet
Innledning
I dette avsnittet analyserer vi noen av trygghetsdataene på kommunenivå.
Vi sammenligner imidlertid steder som ikke er direkte sammenlignbare,
ettersom kommunene og bydelene er strukturelt svært forskjellige og de
geografiske avgrensningene er vilkårlige. Utgangspunktet for å sette opp
våre kommuneoversikter er å vise geografisk og demografisk variasjon –
ikke å lage en rangeringsliste. Et viktig poeng for denne spørreundersøkelsen
er å vise at opplevelsen av utrygghet fordeler seg skjevt blant ulike
deler av befolkningen – først og fremst i forhold til kjønn og alder. Trygghetsdataene
på kommunenivå viser også geografiske forskjeller som indikerer
at opplevelsen av trygghet og utrygghet er nær knyttet til urbanisering
og befolkningstetthet. Dette har også vist seg tydelig i andre trygghetsstudier,
f.eks. den svenske nasjonale trygghetsundersøkelsen (Brottsförebyggande
rådet 2006).
I våre data kan vi imidlertid ikke gi presise mål på korrelasjonen mellom
trygghetsopplevelse og grad av urbanisering, fordi våre analyseenheter
(kommune/bydel/del av bydel) er relativt vilkårlig avgrenset. Noen av
stedene inngår i et urbant område som er langt større enn den kommunen/
bydelen vi har undersøkt, mens andre steder utgjør det urbane området
bare en mindre del av kommunen. Dette fremgår når vi nå gir en kortfattet
beskrivelse av de åtte lokalsamfunnene, ordnet etter hvordan vi ut fra en
mer kvalitativ vurdering vil rangere graden av urbanitet, som dreier seg
om tett bebyggelse, tett befolkning og aktivt benyttet areal.
Grünerløkka er en «hyperurban» indre bydel i Oslo, med populære
bygårdsleiligheter og et hektisk gateliv med restauranter og forretninger,
men også en del områder med åpenlys narkotikaomsetning. Bydelen har
42 000 innbyggere, men inngår i Oslo kommune, som har en befolkning på
587 000. Oslo er også del av et sammenhengende urbant område hvor det
bor rundt en million mennesker.
119