Trygghet i det offentlige rom - KS

(Franko Aas 2006, s. 75). Når staten ikke lenger klarer å beskytte borgerne
tilstrekkelig mot kriminalitet, og trygghet i økende grad forankres til markedsløsninger,
vil det ha store politiske og verdimessige konsekvenser.
Bl.a. blir trygghet et klassespørsmål hvor bare de ressurssterke kan kjøpe
seg trygghet.
For bare få tiår tilbake så vi en helt annen tenkning rundt sikkerhet på
en rekke arenaer. I dag trygger vi lekeplasser for barna våre, sikrer oss i
fritids- og idrettsaktiviteter og når vi ferdes på sykkel eller i bil, på en helt
annen måte enn tidligere. Frønes forklarer at det skapes stadig nye «risikomarkeder»,
og at «sikkerhetens markeder forsterker den risikofokuserte
kulturen de vokser ut av». Han legger til at «det moderne individ vil minimalisere
sin risiko, enten det handler om bilkjøring, kolesterolnivå eller
sosial utrygghet» (Frønes 2006, s. 56, 71) 2 . Svendsen argumenterer for at
(den sterkt overdrevne) frykten for terroranslag gjør at vi aksepterer det
han beskriver som en hysterisk sikkerhetskontroll på flyplasser (Svendsen
2007, s. 13–14).
Vår tids fokus på trygghet, sikkerhet og risiko får enkelte kommentatorer
til å bruke begreper som trygghetsfundamentalisme (Franko Aas 2006,
s. 83) og trygghetsnarkomani (Hylland Eriksen 2006, s. 24) som betegnelser
på den rådende orientering i samfunnet. Man kan i grunnen aldri bli
trygg nok. Samtidig har vi sannsynligvis aldri har hatt større grunn til å
føle oss trygge. Vi har fått muligheten til å håndtere farer bedre enn før. Vi
har en sterk materiell trygghet, og vi lever lenger enn noen gang. Ivar Frønes
viser til oppvekstforholdene på Oskar Bråtens tid, da barn kunne «peke
mot himmelen og fortelle at mange av deres søsken var der oppe» (Frønes
2006, s. 53–54). Det var naturligvis en tragedie når barn døde for hundre
år siden også, men man aksepterte i større grad at noe slikt kunne skje.
Hylland Eriksen peker på at det var mer risiko i tidligere tider, men det var
også mer vanlig å akseptere at livet var farlig (Hylland Eriksen 2006, s.
26). Kanskje er det vårt trygge velferdssamfunn som får enkelte til å sette
2
Disse erkjennelsene er forankret i Becks tenkning, se Beck, U. (1992). Risk society: towards a new modernity.
London: Sage.
25