Trygghet i det offentlige rom - KS

ungdom på kveldstid etter butikkenes stengingstid, og særlig etter utestedenes
stengning på natten. Det gjør seg spesielt gjeldende i vinterhalvåret.
På dagtid synes det å være helt uproblematisk å ferdes i Glasshuset, men på
kveldstid snur trivselen seg for mange av byens innbyggere. En kvinne i
vårt materiale uttrykker det nokså treffende slik:
Når butikkene begynner å stenge, da tar ikke jeg med ungene mine, da er det en
slags udefinerbar følelse av hva som skjer… Blanding av ungdom og litt eldre,
uoversiktlig… I tida mellom 18 og 20 begynner det å bli guffent, da blir det mye
ungdommer der…
En annen av våre kvinnelige informanter tegner følgende bilde av Glasshuset
(i en e-post):
«En varmestue med trafikkstrøm med folk. Et møtepunkt som på kveld og nattestid
er uten kontrollerende instanser. De voksne `ansvarlige` er borte, butikkene
stengt, og man kan faktisk stå og brøle i vilden sky og holde sin egen
`performance` uten at noen griper inn – med mindre du til slutt blir slått ned da
(eller at politiet patruljerer). Jeg tenker at sen kveld og natt i Glasshuset preges
litt av anarki.»
Politipatruljen som vi fikk være med i Bodø, beskrev Glasshuset som et
nachspielsted og en varmestue, og avslører dermed sin holdning til et døgnåpnet
«hus» midt i hovedgaten. En politimann uttrykker seg i den sammenheng
slik: Politikerne har funnet på det geniale i å ha Glasshuset
døgnåpent, og det er ikke vanskelig å identifisere ironien i hans utsagn. For
politiet består utfordringene først og fremst i å håndtere fyll, bråk, knuffing
og slåssing i Glasshuset. Politikerne på sin side ser imidlertid prinsipielle
betenkeligheter ved å stenge hovedgaten for ferdsel i perioder av
døgnet. Dette skal vi komme tilbake til.
Mye av politiets ordenstjeneste i helgene, spesielt på vinterstid, går
med på å patruljere i dette Glasshuset hvor opptil tusen mennesker kan
samle seg på en hundre meters gate. På slike kvelder kan det «ulme» i
folkemengden, og – som en politibetjent forteller det – en liten gnist kan
antenne mye aggresjon som ligger under glasstaket. Nettopp det kan
være grunnlaget for en av våre informanters syn på Glasshuset når hun
uttrykker dette: Det er sykt mye vold i Glasshuset. Hennes venninne er heller
ikke særlig begeistret for å ferdes i Glasshuset i de sene timene i hel-
197