17.07.2013 Views

Trygghet i det offentlige rom - KS

Trygghet i det offentlige rom - KS

Trygghet i det offentlige rom - KS

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

årsakssammenheng mellom uorden og kriminalitet. Ikke bare hevdes <strong>det</strong><br />

at litt uorden og kriminalitet fører til mer uorden og kriminalitet. Det hevdes<br />

i tillegg at noe uorden og kriminalitet fører til mer alvorlig kriminalitet.<br />

Særlig <strong>det</strong> sistnevnte har måttet tåle mye kritikk. Det er bl.a. vanskelig<br />

å påvise at ikke andre faktorer enn iherdige vedlikeholdskampanjer og<br />

streng sosial kontroll har en stor del av æren for endringene. Også andre<br />

storbyer i USA, som ikke hadde gjennomført tilsvarende kampanjer, så en<br />

nedgang i voldskriminalitet på denne tiden. En kan også tenke seg at påvirkningsforhol<strong>det</strong><br />

går i motsatt retning – at (grov) kriminalitet skaper uorden<br />

og forfall, ikke bare at forfall og uorden fører til kriminalitet.<br />

Et ytterligere ankepunkt er virkningen av å slå ned på all kriminalitet, å<br />

skape lovbrytere av mennesker som begår de minste overtredelser. Ifølge<br />

stemplingsteoretikere er <strong>det</strong> et faktum at for noen er <strong>det</strong> å stemples som<br />

avviker eller kriminell en forklaring på fortsatte avvik. Å settes inn i avvikerkategorien<br />

hevdes å fremme utviklingen av en avvikende livsform og at<br />

omgivelsenes oppfatninger av vedkommende endres (Hauge 2001, s. 111).<br />

Høigård (2002) beskriver hvordan graffiti og graffitikontroll utspilte seg i<br />

Norge på nittitallet. Langt fra alle elsket graffiti på åttitallet, og de færreste<br />

ville nok forsvare slik virksomhet også på den tiden. Likevel utløste <strong>det</strong> få<br />

sterke reaksjoner eller følelser hos folk. I løpet av nittitallet ble graffiti synliggjort<br />

som et sosialt og kriminalpolitisk problem. Høigård (2002, s. 181) kaller<br />

graffitikontrollen et lærestykke i hvordan utstøting og kriminalitet kan<br />

skapes. Hun sier <strong>det</strong> i bunn handler om hvem som har retten til å definere<br />

hva som er pent og stygt, hva som er god smak, og hevder at kriminalitetsdefinisjoner<br />

langt på vei er et spørsmål om definisjonsmakt (Høigård 2002).<br />

Belysning, kameraovervåkning og marginale grupper<br />

Å belyse <strong>det</strong> <strong>offentlige</strong> <strong>rom</strong><br />

Gatebelysning er et av tiltakene som ofte fremheves som viktig for å skape<br />

økt trygghet. Det virker rimelig. De fleste vil oppleve <strong>det</strong> som både triveligere<br />

og tryggere å gå alene langs en godt opplyst gate enn omgitt av mørke.<br />

I lyset kan man oppdage og kanskje gjenkjenne personer på god avstand – i<br />

63

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!