Trygghet i det offentlige rom - KS
Trygghet i det offentlige rom - KS
Trygghet i det offentlige rom - KS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
årsakssammenheng mellom uorden og kriminalitet. Ikke bare hevdes <strong>det</strong><br />
at litt uorden og kriminalitet fører til mer uorden og kriminalitet. Det hevdes<br />
i tillegg at noe uorden og kriminalitet fører til mer alvorlig kriminalitet.<br />
Særlig <strong>det</strong> sistnevnte har måttet tåle mye kritikk. Det er bl.a. vanskelig<br />
å påvise at ikke andre faktorer enn iherdige vedlikeholdskampanjer og<br />
streng sosial kontroll har en stor del av æren for endringene. Også andre<br />
storbyer i USA, som ikke hadde gjennomført tilsvarende kampanjer, så en<br />
nedgang i voldskriminalitet på denne tiden. En kan også tenke seg at påvirkningsforhol<strong>det</strong><br />
går i motsatt retning – at (grov) kriminalitet skaper uorden<br />
og forfall, ikke bare at forfall og uorden fører til kriminalitet.<br />
Et ytterligere ankepunkt er virkningen av å slå ned på all kriminalitet, å<br />
skape lovbrytere av mennesker som begår de minste overtredelser. Ifølge<br />
stemplingsteoretikere er <strong>det</strong> et faktum at for noen er <strong>det</strong> å stemples som<br />
avviker eller kriminell en forklaring på fortsatte avvik. Å settes inn i avvikerkategorien<br />
hevdes å fremme utviklingen av en avvikende livsform og at<br />
omgivelsenes oppfatninger av vedkommende endres (Hauge 2001, s. 111).<br />
Høigård (2002) beskriver hvordan graffiti og graffitikontroll utspilte seg i<br />
Norge på nittitallet. Langt fra alle elsket graffiti på åttitallet, og de færreste<br />
ville nok forsvare slik virksomhet også på den tiden. Likevel utløste <strong>det</strong> få<br />
sterke reaksjoner eller følelser hos folk. I løpet av nittitallet ble graffiti synliggjort<br />
som et sosialt og kriminalpolitisk problem. Høigård (2002, s. 181) kaller<br />
graffitikontrollen et lærestykke i hvordan utstøting og kriminalitet kan<br />
skapes. Hun sier <strong>det</strong> i bunn handler om hvem som har retten til å definere<br />
hva som er pent og stygt, hva som er god smak, og hevder at kriminalitetsdefinisjoner<br />
langt på vei er et spørsmål om definisjonsmakt (Høigård 2002).<br />
Belysning, kameraovervåkning og marginale grupper<br />
Å belyse <strong>det</strong> <strong>offentlige</strong> <strong>rom</strong><br />
Gatebelysning er et av tiltakene som ofte fremheves som viktig for å skape<br />
økt trygghet. Det virker rimelig. De fleste vil oppleve <strong>det</strong> som både triveligere<br />
og tryggere å gå alene langs en godt opplyst gate enn omgitt av mørke.<br />
I lyset kan man oppdage og kanskje gjenkjenne personer på god avstand – i<br />
63