Trygghet i det offentlige rom - KS

stor grad situasjonsavhengig, og kan derfor se svært forskjellig ut for en og
samme person i ulike sammenhenger. Heber (2006, s. 221) skiller mellom
«altruistisk trygghet» og trygghet for ens egen del. Den altruistiske tryggheten
handler om trygghet for at andre (spesielt ens nærmeste) er i sikkerhet.
Det kan også skilles mellom en konkret og en abstrakt utrygghet. Den
konkrete utryggheten knytter seg bl.a. til uro for bestemte former for kriminalitet,
mens den abstrakte utryggheten handler mer om en vag og udefinert
følelse av trussel mot egen sikkerhet (Brottsförebyggande rådet
2007). Et sentralt og viktig skille går mellom objektiv, reell utrygghet og
subjektiv, opplevd utrygghet. Der noen kan føle seg trygge uten faktisk å
være det, kan andre bekymre seg for usannsynlige farer som å styrte i fly
eller å bli rammet av terrorisme. Ifølge statistikken har man imidlertid
større grunn til å frykte bilkjøring og glatte baderomsgulv. Risikoen for å
bli skadet i trafikken er ti ganger høyere enn sannsynligheten for å bli
utsatt for vold i det offentlige rom (Grönlund & Schock 1999). Frykt og
utrygghet er følelsesmessige reaksjoner som ofte kan være irrasjonelle i
forhold til objektiv eller faktisk risiko.
Et annet vesentlig aspekt som bør bringes inn i trygghetsstudier, er forholdet
mellom utsatthet og sårbarhet. Til tross for at risikoen for å bli utsatt
for kriminelle handlinger statistisk sett kan være lav, så kan sårbarheten til
gjengjeld være høy – dvs. at konsekvensene av å bli rammet av enkelte former
for kriminalitet kan være spesielt dramatiske for noen. Et godt eksempel
her er eldres frykt for å bli antastet eller ranet. Undersøkelser som
senere skal presenteres, viser at de eldre løper en lavere risiko enn yngre
personer for å bli viktimisert når de ferdes ute. Likevel er gjerne konsekvensene
ekstra dramatiske for de eldre. Derfor stiller vi oss noe kritiske til
den ofte fremsatte påstanden om at de eldres frykt er irrasjonell.
Kompleksiteten i trygghetsbegrepet gjør målinger av trygghet, og gode
beskrivelser av dens karakter, svært utfordrende. Ikke minst stiller det
krav om gode og presise spørsmålsformuleringer i spørreskjema og intervju.
Følelsen av trygghet og utrygghet vil variere avhengig av hvordan man
stiller spørsmålene. Utrygghet kan lett gli over i og blandes sammen med
22