Trygghet i det offentlige rom - KS

efolkningssammensetningen. Etter unge sosialister, husokkupanter i protest
mot kapitalkreftene og antirasister kommer utøvere innen kunst og
media med atelierer, verksteder og små bedrifter til bydelen. Disse gir
området et ry som igjen trekker mennesker med bestemte forventninger og
ønsker, samt økonomisk kapital til å skaffe seg bedre boliger. Deres ønsker
og forbruksvaner legger grunnlaget for kafeer, butikker og utesteder.
Denne nye klassen utøver sterk innflytelse på bydelen, til tross for at majoriteten
av beboerne nok fremdeles er typisk arbeiderklasse, voksne, eldre
og personer med innvandrerbakgrunn (HiO 2010).
«Gentrifisering» refererer til den endringen Grünerløkka har gjennomgått
fra å være et arbeiderklasseområde i storbyen til å bli overtatt av en
trendy middelklasse bestående av mange unge mennesker med høy utdanning,
god inntekt og stor påvirkningskraft. Bydelene Torshov og Grønland
trekkes frem som eksempler på områder i Oslo som har gjennomgått en
tilsvarende forvandling. (HiO 2010). Som et resultat av forandringen er
Grünerløkka blitt et attraktivt sted å bosette seg, særlig blant den yngre
voksenbefolkningen, og boligprisene har steget kraftig i de siste tjue til
tretti årene. Leiligheter i de mest populære gatene er i dag i samme prisklasse
som leiligheter på Oslos beste vestkant. Dette antas å være utslagsgivende
både for hvem som ønsker og hvem har mulighet til å bosette seg i
bydelen. De som ikke har de økonomiske midlene til å kjøpe leilighet her,
vil kanskje leie bolig, noe som kan medvirke til et relativt stort gjennomtrekk
i befolkningsmassen med hyppig inn- og utflytting.
Hva forteller
spørreundersøkelsen om tryggheten på Grünerløkka?
Særlig seks av de ti spørsmålene i spørreundersøkelsen er relevante for
behandling på kommunenivå. Vi skal kort minne om hva vår undersøkelse
forteller om Grünerløkka. Som en bydel sentralt i Oslo, og et område sterkt
preget av en sosial utelivsarena, var det forventet at Grünerløkka ville
komme noe høyere ut når det gjelder beboernes oppfatning av kriminalitets-
139