Trygghet i det offentlige rom - KS

Hebers informanter viser seg også å være påvirket av mediebildet. Til tross
for at mange mener at medienes fremstillinger av virkeligheten bør tas
med en klype salt, er mediene likevel en av deres fremste informasjonskilder
til kriminalitet. Det er en kjensgjerning at f.eks. «blind vold» og «overfallsvoldtekter»
får en uforholdsmessig stor plass i nyhetsbildet. Studier
kan derimot avsløre at den typiske voldshandling oppstår mellom berusede
unge menn som har vært i krangel med hverandre. Volden er slett ikke
så blind som man kan få inntrykk av i mediene. Pedersen viser at den
typiske voldtekten ikke er en overfallsvoldtekt i det offentlige rom, men
skjer i relasjoner der gjerningsperson og offer kjenner hverandre fra før, og
hvor begge er alkoholpåvirket (Pedersen 2007). Dette er nok mindre interessant
for avisene å skrive om, i likhet med at volden i samfunnet ikke
synes å øke når man legger levekårsundersøkelsene til grunn. Det er den
stadig «økende» volden, uten forankring i forskningsbasert dokumentasjon,
som vi ofte får høre om.
Intervjupersonene til Heber avslører at de tenker på lovbrudd først når
de leser aviser eller hører/ser nyheter i eteren. Heber slår dermed fast at
mediene ikke bare påvirker intervjupersonenes oppfatning av kriminaliteten,
men gjør dem også redde. Her viser det seg imidlertid å være en forskjell
mellom lokale og riksdekkende nyheter. Ikke overraskende har de
lokale mediene, som tross alt skriver om forhold som er nær lokalbefolkningen,
større evne til å skape frykt (Heber 2007, s. 82). Riksdekkende TVnyheter
kunne faktisk styrke folks oppfatning av at det er trygt i ens eget
nærmiljø, men kan på den annen side bidra til frykt for å ferdes i storbyen.
Det kan identifiseres flere viktige nyanser med hensyn til medienes påvirkning.
Det er ikke så lett å avgjøre presist hvordan mediene virker – om det
først og fremst er slik at folk blir redde av å lese, se og høre om tragiske
overgrep i nyhetsbildet, eller om det snarere er slik at folk som i utgangspunktet
er redde, også er de som i størst grad tar til seg slike nyheter. Heber
(2007, s. 81) refererer til en undersøkelse hvor man opererer med tre ulike
grupper i forhold til hvordan mediene påvirker frykten. I den første gruppen
finner vi personer som ikke bekymrer seg stort for kriminaliteten, og
bruker sine egne erfaringer som motvekt til mediebildet. I neste gruppe
46