Trygghet i det offentlige rom - KS

offentlige rom, er individuelt, og derfor et dilemma kommunen bør ta hensyn
til i byplanleggingen. Men synet på tagging og graffiti belyser ikke bare
forskjeller i smak. Graffiti kan også forstås som et uttrykk for en ungdomskultur,
og myndighetenes nulltoleranse mot graffiti som et angrep på ungdomskulturer
og alternative strømninger i samfunnet (Høigård 2002).
Et nærliggende eksempel som også har skapt forargelse, er kommersiell
reklame i bybildet. Et bystyremedlem i Oslo for SV kaller reklamen «voksensamfunnets
tagging», og sier det representerer en form for kommersiell
forsøpling av det offentlige rom i form av glorete reklameskilt. Han hevder
byrådet i praksis har innført en «fulltoleranse» for denne ulovlige, kommersielle,
forsøplingen som ofte tar lite hensyn til arkitektur og omgivelser
(Johansen 2002).
Ulike behov for trygghet – hvordan ivareta alles behov?
Opplevelsen av trygghet eller utrygghet er personavhengig. Det som gjør
noen utrygge, påvirker kanskje i liten grad andre. Som tidligere vist finner
forskning at personlighet, kjønn, alder, etnisitet, eventuelle erfaringer som
offer for vold eller annen type kriminalitet samt sosioøkonomisk status
m.m. er faktorer som virker inn på i hvilken grad man opplever, og ikke
minst håndterer, utrygghet. Det er naturlig at ulike befolkningsgrupper
har ulike kriterier for å kunne føle seg trygge, samt forskjellige ønsker og
behov både for hvordan deres byrom skal se ut og hva det bør inneholde. Et
felles, overordnet mål for styring og utvikling i enhver kommune bør være
at det offentlige rommet er imøtekommende, tilgjengelig og trygt for alle.
En av utfordringene er å ivareta flere gruppers behov samtidig, uten at tiltak
for å øke trygghet for en gruppe går på bekostning av den neste. Det er
en krevende oppgave å lage et offentlig rom hvor alle kan trives samtidig.
Nørgaard og Børresen (2007) fremholder at et mål for byutvikling er flerfunksjonelle
byområder, og at hver enkelt bydel innehar flere funksjoner,
dvs. at ulike næringer, forretninger, kafeer, restauranter, konsertlokaler og
boliger ligger side om side innenfor bydelen. En slik blanding av funksjoner
78