Trygghet i det offentlige rom - KS

fliktforhold mellom to motstridende hensyn her; på den ene siden nødvendigheten
av å lage «gulrøtter» for å trekke guttene med seg i prosjektet, og
på den andre siden faren for at opinionen får et inntrykk av at til dels grov
kriminalitet blir premiert med tilbud om attraktive utflukter, kino, pizzakvelder
og lignende. Dette er også noe som er egnet til å svekke legitimiteten
og tilliten til de lokale myndighetene.
I Barne- og likestillingsdepartementets erfaringshefte «Føre var og
etter snar – om ungdom, gjeng og kriminalitet» (2007) presenteres ni sentrale
forebyggende prosjekter mot ungdomskriminalitet som også er finansiert
av departementet. Gutteprosjektet er ett av disse, og det har ikke blitt
skapt i noe tomrom, men har hentet flere av sine sentrale ideer fra et tilsvarende
prosjekt på Furuset i Oslo med benevnelsen «Tett på». «Tett på» var i
likhet med Gutteprosjektet et treårig oppfølgingsprosjekt, og i 2001 gikk
tre engasjerte sosialarbeidere tett på et fryktet ungdomsmiljø på Furuset.
Dette var et miljø bestående av 15 gutter, hovedsakelig med minoritetsbakgrunn
(Carlsson 2005, s. 6). Guttene, som var i alderen 15–19 år, hadde
spredt frykt i Groruddalen , «først gjennom å terrorisere både medelever og
lærere på ungdomsskolen, deretter gjennom mer alvorlig volds- og vinningskriminalitet»
(Barne- og likestillingsdepartementet 2007, s. 14). I tillegg
stod dette miljøet (den såkalte «Furuset-gjengen») bak en rekke grove
ran. «Tett på» er trolig det første gjengintervensjonsprosjektet i landet hvor
det meste av arbeidet foregår utenfor politietaten, og hvor deltakerne har
minoritetsbakgrunn (Carlsson 2005 s. 8).
Sosialarbeiderne startet sitt arbeid på Furuset, der mange av guttene
befant seg i 2001, dvs. i fengsel, og i likhet med Gutteprosjektet ble det
fokusert på å skape endringer i guttenes skole-, arbeids- og fritidssituasjon.
9 av de 15 guttene valgte å slutte seg til prosjektet. Ungdommene ble fulgt
tett, og det ble hurtig skapt kontakt med A-etat, sosialkontor og skolen med
mer. Dette døråpningsarbeidet anses som helt grunnleggende for prosjektets
suksess. Problemer som oppstod underveis på disse arenaene, ble det
tatt hurtig tak i. Det ble også iverksatt flere turer med guttene, og det sosialarbeiderne
lyktes best med, var å skape personlige relasjoner til både de
involverte i prosjektet og deres familier (Carlsson 2005, Barne- og like-
185