Trygghet i det offentlige rom - KS
Trygghet i det offentlige rom - KS
Trygghet i det offentlige rom - KS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Oppsummering og avslutning del 1<br />
<strong>Trygghet</strong>sbegrepet er mangefasettert i den forstand at <strong>det</strong> foreligger<br />
mange ulike betydninger, fortolkninger og dimensjoner av <strong>det</strong>te begrepet.<br />
Et viktig skille går mellom objektiv og subjektiv trygghet, dvs. sondringen<br />
mellom faktisk- og opplevd trygghet. I moderne tid, der samtidsdiagnoser<br />
forteller oss at vi lever i en fryktkultur, har den objektive tryggheten antakelig<br />
styrket seg gjennom mange nye sikringstiltak på en rekke arenaer i<br />
samfunnet. Samtidig er vi kanskje reddere enn noen gang. Dette misforhol<strong>det</strong><br />
kan først og fremst henge sammen med samfunnsstrukturelle endringer<br />
som sekularisering, fraflytting, urbanisering og derved svekkelse av<br />
den uformelle sosiale kontrollen i befolkningen.<br />
Levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå viser til en klar nedgang<br />
i den norske befolkningens frykt for vold og trusler siden 1997. Til<br />
tross for at <strong>det</strong> er menn som utsettes for vold i <strong>det</strong> <strong>offentlige</strong> <strong>rom</strong> i størst<br />
grad, er <strong>det</strong> kvinner som frykter volden mest. Det er også tydelige aldersforskjeller<br />
i fryktnivået, der den yngre delen av befolkningen viser seg mest<br />
engstelig for vold og trusler. Frykten for vold er større i folketette og urbane<br />
kommuner, og frykten har sammenheng med sosioøkonomisk status.<br />
Politidirektoratets evaluering av politireformens virkninger fra 2006<br />
viser at en tredjedel av befolkningen ser <strong>det</strong> som sannsynlig at de kan<br />
utsettes for vold eller trusler på offentlig sted i sin hjemkommune. En stor<br />
majoritet av befolkningen mener at kriminalitetsutviklingen har forverret<br />
seg på landsbasis i perioden 2004 til 2006. Samtidig er <strong>det</strong> en klar minoritet<br />
som gir uttrykk for en tilsvarende forverring i sitt eget næ<strong>rom</strong>råde. En<br />
åpenbar tolkning av <strong>det</strong>te misforhol<strong>det</strong> er at en har egne erfaringer, og ikke<br />
først og fremst informasjon fra mediene å basere seg på når <strong>det</strong> gjelder<br />
problemer på ens eget hjemsted.<br />
Politidirektoratets innbyggerundersøkelse fra 2009 avslører at hele 94<br />
prosent av den voksne befolkningen over 18 år i lan<strong>det</strong> svarer at de i stor<br />
84
Change language