Trygghet i det offentlige rom - KS

Trygghetsleverandører
og trygghetsskapende faktorer
Innledning
Sentrumsområdet i mange norske byer har gjennomgått omfattende forbedringer
i løpet av de siste 10–15 årene. Ifølge en rapport utarbeidet av Miljøverndepartementet
fra 2007 har kommuner og private lagt ned store
summer i infrastruktur, beplantning og belegning. Statens vegvesen har
bl.a. fjernet gjennomgangstrafikk fra bygater, turveier, elvepromenader og
strender er opparbeidet, og gangstrøk er etablert og knyttet sammen. Plasser
og møtesteder er estetisk opprustet. I mange byer fremstår sentrum
som den felles storstue det bør være, som et samlingssted og som bærer av
historie og tradisjon. En bevegelse fra handel til kultur har blitt synlig i
sentrumsutviklingen i de siste årene. Festivaler, friluftskonserter og opptredener
er blitt vanlige innslag på torget eller i parken. Skarp konkurranse
med eksterne, bilbaserte kjøpesentre som kan friste med gratis
parkering, barnepass og isfrie gater, har gjort at man har sett seg nødt til å
gjøre noe for å motvirke innbyggernes «flukt» vekk fra sentrumsgatene og
inn i kjøpesentrene (Miljøverndepartementet 2007).
Først og fremst handler slik planlegging og utbedring av sentrumsområdet
om å skape trivsel for innbyggerne i kommunen, dvs. å lage et bysentrum
der folk ønsker å oppholde seg. Antakelsen om at orden og vedlikehold
skaper trivsel, står sterkt. Det samme gjør antakelsen om at orden og vedlikehold
øker tryggheten. Trivsel og trygghet er nær forbundet; trygghet er
en forutsetning for trivsel, man trives sjelden på steder som oppleves som
utrygge. Samtidig vil en ofte trives på steder hvor man føler seg trygg. Forskere
har lenge hevdet at mange forbinder uorden og forfall med en økt
risiko for å bli utsatt for ubehagelige møter og kriminelle handlinger (se
Kelling & Coles 1996; Wilson & Kelling 1982). At kriminalitet skaper
utrygghet og er ødeleggende for befolkningens trivsel og livskvalitet, er
53