Trygghet i det offentlige rom - KS

More documents

Recommendations

Info

det dekker hele Grenlandsregionen. Fra politiets synspunkt er det imidlertid opplagt at de ikke skal patruljere faste runder rundt i sentrum tidlig og sent. Nå skal politiet jobbe problemorientert 25 og rette sin innsats mot steder som hyppig rammes av bråk og straffbare handlinger. Sannsynligheten for at politiet kommer over relevante hendelser på tilfeldig patruljering rundt i byen er svært lav (særlig på dagtid). Flere av våre informanter, både trygghetsleverandører og trygghetskonsumenter, har fortalt oss at det er mye fyll og spetakkel i Skien sentrum på kvelds- og nattestid i helgene (med unntak av midt på sommeren, da folk heller drar til Langesund for uteliv). En politikvinne uttyper dette slik: det er primitiv fyll. De som bruker byen til kino, teater etc., bruker ikke byen på samme måte som rølperne, for de kommer senere. Hun forklarer at – vanlige folk – drar hjem tidlig fra byen i stedet for å ta en drink ute – for da kommer fylla ut. Mye av «God kveld Grenland-prosjektet» er nettopp rettet mot utelivsbransjen ved barer, restauranter og kafeer, og en rekke tiltak er blitt iverksatt for å forebygge fyll, vold og bråk. Først og fremst er det etablert en ordning med ordensvaktkurs på politihuset i Skien, et samarbeidsprosjekt mellom politiet og et privat sikkerhetsfirma. Her skal ordensvaktene (dørvaktene) kurses i førstehjelp, konflikthåndtering, ordensjuss, brannvern, tegn og symptomer på narkotikamisbruk med mer. Dette kurset settes som en forutsetning for å godkjennes som ordensvakt (dvs. «politigodkjent 25 Identifikasjon og reaksjon på konkrete handlinger har tradisjonelt vært den sentrale metodiske tilnærmingen til politiet, uten noe spesifikt fokus på hvilke lovbrudd og ordensproblemer man skal arbeide mot, ei heller noe mangfold av tilnærminger til forskjellige problemer. Politiforskningen står i stor grad samlet i erkjennelsen av at denne arbeidsmetoden er lite egnet til å redusere lovbrudd og ordensproblemer. I Politidirektoratets «Strategiplan for forebyggende politiarbeid 2002–2005» (Politidirektoratet 2002) gis det klart budskap om en «ny» måte å drive politiarbeid på, og vi finner et overordnet mål om at politiet skal utnytte sine ressurser på en «mest mulig effektiv måte for å oppnå målet om redusert kriminalitet og økt trygghet» (Politidirektoratet 2002, s. 3). Kritikken av den tradisjonelle måten å arbeide på kommer til uttrykk slik: «Politiets kompetanse og ressurser blir i for stor grad utløst etter at en straffbar handling er begått, og ressursene fordeles ut fra en målsetting om å oppklare og iretteføre straffbare handlinger framfor å forsøke å redusere tilfanget av nye saker» (Politidirektoratet 2002, s. 10). Det slås videre fast at «målet med strategien er å få hele politiorganisasjonen til å arbeide mer proaktivt og mindre hendelsesstyrt» – og at politiet skal jobbe «helhetlig» i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Videre heter det at «Problemorientert politiarbeid skal være en vesentlig del av strategien» fordi: «Ved å benytte en problemorientert tilnærming, vil fokuset i større grad rettes mot årsakene til kriminaliteten framfor å behandle symptomene (Politidirektoratet 2002, s. 5, 10). 177
ordensvakt»), og ordensvaktene oppfordres til å uniformere seg med God kveld Grenland-vester. Også for serveringspersonell på skjenkestedene blir det iverksatt kursvirksomhet der alkoholloven, konflikthåndtering og ruskunnskap står sentralt (dette kurset kalles «ansvarlig vertskap»). I forlengelsen av prosjektgruppens samarbeid med utelivsbransjen er det også etablert avtaler med drosjenæringen, hvor egne taxivakter holder orden i drosjekøene for å forebygge konflikter. God kveld Grenland har også etablert kontakt med busselskapene med samme formål (bussholdeplassen og drosjeholdeplassen ligger på samme torg midt i sentrum av Skien, og det er til tider store ansamlinger av mer eller mindre berusede folk der etter stenge tid på utestedene i helgene). Når vi snakker med daglig leder på et av utestedene i Grenlandsområdet, gir han tiltakene til God kveld Grenland-prosjektet mye av æren for en markert nedgang i utelivsvolden i løpet av de senere årene. Han minnes tidligere tider da utestedene sjelden kontaktet politiet hvis det var bråk, av frykt for stedets rykte. Nå ringes politiet umiddelbart, forteller han, og politiet viser skjenkestedene større interesse enn tidligere. I tillegg viser han til et interessant forebyggende grep som de foretar seg mot utelivsbråk og vold. Både ordensvakter og serveringspersonell bruker walkietalkiesamband mellom de ulike utestedene i Porsgrunn. Dersom det blir bråk, enten innenfor eller utenfor et av skjenkestedene, mobiliseres det straks en mengde vakter som kommer til for å kvele bråket. På to sekunder er vi 15–20 mann, forklarer han. Forebygging av gjengkriminalitet – håndtering av «Gjemsøymiljøet» i Skien Som tidligere omtalt har «Gjemsøymiljøet» stått sentralt både i nyhetsbildet og i skiensbefolkningens bevissthet, og trolig har dette miljøet, og ikke minst omtalen av det, hatt betydning for den generelle trygghetsfølelsen i lokalbefolkningen. Derfor etablerte Skien kommune et forebyggende program spesifikt rett mot dette miljøet i 2006, det såkalte Gutteprosjektet, 178
Page 1 and 2:
Geir Aas • Siv R. Runhovde • Jo
Page 3 and 4:
© Politihøgskolen, Oslo 2010 PHS
Page 6 and 7:
Innhold Sammendrag 9 Del 1 - En pre
Page 8:
Kriminalitetsbildet i Skien/Grenlan
Page 11 and 12:
kommuner. Siden 1997 har imidlertid
Page 13 and 14:
av personer som ferdes i området,
Page 15 and 16:
snitt skaper minst bekymring. Her b
Page 17 and 18:
Skien var den kommunen blant våre
Page 19 and 20:
Loddefjord plasserte seg noe overra
Page 22 and 23:
Trygghetsbegrepets mangfoldighet Tr
Page 24 and 25:
en rekke beslektede følelser som s
Page 26 and 27:
(Franko Aas 2006, s. 75). Når stat
Page 28 and 29:
Kritiske spørsmål til en slik for
Page 30 and 31:
ningsgrupper. Derfor bør vi frykte
Page 32 and 33:
Som figuren viser, har andelen av d
Page 34 and 35:
store forskjeller mellom aldersgrup
Page 36 and 37:
vans for tryggheten i befolkningen.
Page 38 and 39:
edrageri, ran eller utpressing. 88
Page 40 and 41:
Denne trygghetsundersøkelsen viser
Page 42 and 43:
akgrunn oppgir oftere at de er utry
Page 44 and 45:
påvirker livskvaliteten deres (Bro
Page 46 and 47:
de f.eks. kan frykte uforutsigbare
Page 48 and 49:
finner vi personer som er noe uroli
Page 50 and 51:
len fremmes bl.a. av et aktivt byli
Page 52 and 53:
forsøke å påvirke gjerningsperso
Page 54 and 55:
Trygghetsleverandører og trygghets
Page 56 and 57:
tiårene fått ansvar for flere og
Page 58 and 59:
det samme gjelder godt belyste fell
Page 60 and 61:
Uorden og manglende vedlikehold i d
Page 62 and 63:
eskalering. Ordningen er et tilbud
Page 64 and 65:
årsakssammenheng mellom uorden og
Page 66 and 67:
Utrygghet i kollektivtrafikken Pros
Page 68 and 69:
Høgskolen i Oslo tar for seg hvord
Page 70 and 71:
Politiet som trygghetsleverandør E
Page 72 and 73:
Likevel hevder Van Steden (2007, s.
Page 74 and 75:
to trygghetsskapende aktører, poli
Page 76 and 77:
av frivillige organisasjoner. En ra
Page 78 and 79:
Dilemmaer i det trygghetskapende ar
Page 80 and 81:
oppleves som attraktiv for mange fo
Page 82 and 83:
videoovervåkning for å forebygge
Page 84 and 85:
hetsordninger er det ikke gitt at s
Page 86 and 87:
eller svært stor grad føler seg t
Page 88:
lom politi og kommune er å bedre k
Page 91 and 92:
hold til to av trygghetsspørsmåle
Page 93 and 94:
Synovates intervjuere registrerte
Page 95 and 96:
I den foreliggende undersøkelsen h
Page 97 and 98:
Analyser av trygghetsdataene for ko
Page 99 and 100:
Gjennomsnittet i fordelingen er på
Page 101 and 102:
kveldstid (gjennomsnittet er 3,7 11
Page 103 and 104:
til utrygghet 12 . Lokalpressen skr
Page 105 and 106:
Figur 5. Utrygghet og livskvalitet.
Page 107 and 108:
Det er store kjønnsforskjeller nå
Page 109 and 110:
Valg som følge av utrygghet Respon
Page 111 and 112:
all grunn til å tro at folk frykte
Page 113 and 114:
politiske målsettingene har full s
Page 115 and 116:
Tabell en viser fordelingen av svar
Page 117 and 118:
Tabell 4. Kjønnsforskjeller (gjenn
Page 119 and 120:
Ikke uventet er frykt den følelsen
Page 121 and 122:
Loddefjord (24 500 innbyggere) er e
Page 123 and 124:
ekkefølgen på disse stedene etter
Page 125 and 126:
menn under ett, kommer Sunndal frem
Page 127 and 128: Samtidig vil tall over anmeldelser
Page 129 and 130: naliteten. Det gjelder både for lo
Page 131 and 132: undersøkelse ble det spurt om tryg
Page 133 and 134: gruppen føler seg mest utrygge, me
Page 135 and 136: kriminaliteten på de åtte utvalgs
Page 137 and 138: det kan tenkes et ubegrenset antall
Page 139 and 140: Det sosiale utelivet står sentralt
Page 141 and 142: omfang, offererfaringer, utrygghet
Page 143 and 144: tusen innbyggere. Tilsvarende tall
Page 145 and 146: at mange av respondentene har gjort
Page 147 and 148: I likhet med de øvrige befolknings
Page 149 and 150: eskrives hasjsalget på Grünerløk
Page 151 and 152: I politiet ser det ut til å være
Page 153 and 154: med ulike problemer og som er invol
Page 155 and 156: «signifikante andre», dvs. person
Page 157 and 158: 156 Grensen er flyttet så langt at
Page 159 and 160: Befolkningsutvalget gir uttrykk for
Page 161 and 162: Fakta om Skien, Grenlandsregionen o
Page 163 and 164: understrekes at forskjellene mellom
Page 165 and 166: i fokus. I vårt feltarbeid i Skien
Page 167 and 168: Førstesiden har et bilde av en gru
Page 169 and 170: Figuren 24 viser tydelig hvilken do
Page 171 and 172: går i stor grad i det skjulte, ute
Page 173 and 174: osatt i Skien, 4 i Porsgrunn og 1 u
Page 175 and 176: Tryggheten i Skien på dagtid Våre
Page 177: Når det gjelder Skien sentrum har
Page 181 and 182: opptrer i fellesskap. På den annen
Page 183 and 184: 182 «Det ble tidlig klart at det g
Page 185 and 186: av fengselsportene. Samtidig påpek
Page 187 and 188: stillingsdepartementet 2007). Da va
Page 189 and 190: efolkningen, og dermed et overfokus
Page 191 and 192: er for tiden en av landets raskest
Page 193 and 194: og fartsdumper). I Bodø, som i all
Page 195 and 196: lelsen. 61 prosent av ungdommene p
Page 197 and 198: Bodø, og for øvrig i andre norske
Page 199 and 200: gene. Hun kommer fra en mellomstor
Page 201 and 202: Når det gjelder (u)tryggheten elle
Page 203 and 204: • 5 saker registrert på eller ut
Page 205 and 206: Salten politidistrikt har også kar
Page 207 and 208: • Ha en sterk kriseberedskap som
Page 209 and 210: I tillegg får bodøværingene anta
Page 211 and 212: 210 Det er en mye mer sympatisk må
Page 213 and 214: 212 En bedre håndheving av skjenke
Page 215 and 216: - som forebyggende politiarbeid, ko
Page 217 and 218: Når det gjelder kriminalitetsbilde
Page 219 and 220: Loddefjord Innledning Loddefjord i
Page 221 and 222: av hvem du spør. For noen utgjør
Page 223 and 224: Tidligere undersøkelser i Loddefjo
Page 225 and 226: har bidratt til et bedre bo- og næ
Page 227 and 228: kriminalitet i Laksevåg er 5,0 pr.
Page 229 and 230:
i bydelene i kommunen. Det er to st
Page 231 and 232:
i Loddefjord, frykter. Sjef for Ves
Page 233 and 234:
og oppvekstvilkår i Laksevåg byde
Page 235 and 236:
skuddet på 150 000 kroner fra før
Page 237 and 238:
og den sosiale møteplassen for inn
Page 239 and 240:
aktivisere ungdom som i utgangspunk
Page 241 and 242:
en nøkkelbedrift i bydelen, med Ve
Page 243 and 244:
for eksport til andre steder. Som e
Page 245 and 246:
Bodø kommune (2010). Velkommen til
Page 247 and 248:
Helsedirektoratet (2010). Befolknin
Page 249 and 250:
Oslo kommune (2010c). Hentet 12. ok
Page 251 and 252:
Stortingsproposisjon nr. 1 (2006-20
show all

Trygghet i det offentlige rom - KS

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?