Trygghet i det offentlige rom - KS

seg f.eks. at ferdsel i hovedstaden er farlig sent på kvelden i helgene. Unngår
man spesielt problembelastede steder og oppfører seg fornuftig, er
imidlertid sannsynligheten for å bli rammet av voldsrelaterte handlinger i
Oslo svært lav. Samtidig er det viktig å skille mellom risiko og sårbarhet.
For noen, særlig de eldre, kan riktignok risikoen for angrep være lav, men
sårbarheten er til gjengjeld høy, med potensielle alvorlige konsekvenser.
Kommunene er de fremste leverandører av trygghet, og en rekke kommunale
virksomheter bidrar til å skape trygghet. En lovendring i den nye
plan- og bygningsloven fra 2009 krever eksplisitt at kommunene tar hensyn
til kriminalitetsforebygging i planlegging og byggesaksbehandling.
Det er først og fremst byplanlegging og utformingen av sentrumsområder
som er de viktigste tiltakene for kommunens trygghetsarbeid for befolkningen
generelt. Forskning viser at det er særlig mørklagte steder, gode
skjulesteder, alternative fluktruter og randsoner preget av fysisk forfall
som fremmer kriminaliteten. Lovbruddsformer som tyverier, vold og skadeverk
oppstår gjerne der det fysiske rommet i form av arkitektur, utemiljø,
belysning og vegetasjon skaper blindsoner uten innsyn og oversikt. Innbydende
omgivelser som vedlikeholdes, skaper trivsel, som igjen bidrar til at
flere ønsker å oppholde seg i området. Integrering av næringsliv, bomiljø,
rekreasjon og kulturliv vil kunne føre til et mangfold av personer som ferdes
i området, og gi godt grunnlag for den naturlige sosiale kontrollen.
Politiet er den samfunnsinstitusjonen som i størst grad tillegges et
ansvar for å sikre borgernes trygghet. Norsk politi nyter meget høy tillit i
befolkningen, og det er etter vår oppfatning særlig politiets symbolske rolle
som har betydning for trygghetsfølelsen. Samtidig representerer synlig
politi en dobbelthet. Vi forbinder ikke politiets tilstedeværelse kun med
trygghet, men også med utrygghet. Synlig politi kan i enkelte tilfeller gi en
følelse av at en ferdes i et utrygt område, særlig dersom synet av politiet er
uventet. I den grad politiet kan skape objektiv trygghet, dvs. å påvirke det
faktiske kriminalitetsbildet, er politiet avhengig av å samarbeide med andre
aktører. Et nystartet systematisk samarbeid mellom politi og kommune er
politirådet. I tillegg finnes et etablert samarbeid gjennom SLT-modellen
som først og fremst er rettet mot ungdom. Formålet med samarbeidet mel-
86