Trygghet i det offentlige rom - KS

etaten (for fritidstilbud og ungdomsklubber) med mer. Det skulle være tett
kontakt mellom personer fra disse enhetene med jevnlig informasjonsutveksling
og møtevirksomhet.
Prosjektets hovedmålsetting var å kunne gi resultater på tre nivåer,
både på individnivå, gruppenivå og samfunnsnivå. På samfunnsnivå
kunne man kanskje forvente effekter i form av økt trygghetsfølelse og
redusert fremmedfrykt i befolkningen. På gruppenivå, eller mer presist på
et organisasjonsnivå, håpet man på å skape en god samarbeidsmodell mellom
en rekke forskjellige aktører over ulike faggrenser, noe som kunne ha
overføringsverdi både for senere utfordringer i kommunen og for andre
kommuner. Til tross for at disse nivåene henger sammen og er avhengige
av hverandre, er det først og fremst individnivået dette prosjektet er rettet
mot. Det innebærer å forsøke å dempe lovbruddsaktiviteten hos hver enkelt
deltaker i prosjektet. For å kunne oppnå det har Gutteprosjektet meislet ut
en ideologisk plattform for håndtering av ungdommen. Ideologien er i høy
grad humanistisk, og den handler i hovedsak om en sterk tiltro til den
enkeltes vilje og evne til endring. Troen på at guttene i prosjektet ønsker
endring i livet sitt, selv om det ikke er tydelig uttalt av guttene selv, er en
bærende ide for prosjektet. Prosjektets oppgave blir dermed å skape de
nødvendige mulighetene for endring (Egge og Barland 2009, s. 52).
Det er særlig følgende verdier som skal ligge til grunn for endringsprosessen:
frivillighet, individualitet, hverdagskvalifisering, relasjonsbygging,
inkludering og lokal forankring. Individualiteten ble ivaretatt ved at man
kartla hver enkelt deltaker i prosjektet i forhold til årsaker til vold, annen
kriminalitet og ulike livsproblemer for øvrig. Frivillighet er en viktig forutsetning;
få lar seg lede til en varig endring på en positiv måte under tvang.
Guttenes sosiale posisjon ved prosjektstart kan klassifiseres som «utenforskap»
(dvs. at de i liten grad deltok på skole og i lønnsarbeid), og det ble
tidlig klart at guttene trengte hjelp i forbindelse med skole og arbeid (Egge
og Barland 2009, s. 51). Guttene hadde i bunn og grunn et ønske om å leve
et tilnærmet normalt ungdomsliv, og i prosjektevalueringen kommer dette
til uttrykk:
181