Trygghet i det offentlige rom - KS

Trygghetsbegrepets mangfoldighet
Trygghet viser seg å være et omfattende begrep med mange fasetter, og det
finnes en rekke dimensjoner i trygghetsbegrepet. F.eks. kan det skilles mellom
en individuell og en kollektiv trygghet, hvor den kollektive handler om
befolkningsgruppers sikkerhet (f.eks. mot etnisk forfølgelse). Videre kan
trygghetsbegrepet anvendes i mange ulike sammenhenger; som psykologiske,
sosiale, teknologiske, økonomiske og sikkerhetspolitiske (Hammer
2006, s. 33). På individnivå finnes det mange måter å være trygg eller
utrygg på. Man kan f.eks. være trygg på seg selv i form av god selvtillit (en
indre trygghet), man kan kjenne seg trygg når man ferdes ute om kvelden,
f.eks. ved at man er trygg på sine evner til å kunne forsvare seg mot mulige
angrep fra andre, trygg i sin livssituasjon (f.eks. at man har en fast inntekt
og bolig), trygg i nære relasjoner til andre (relasjonstrygghet), trygg på at
man er orientert om vesentlige forhold som angår ens nærmiljø både der
man arbeider og bor (kunnskaps- og kontrolltrygghet) m.m.
Hylland Eriksen sirkler inn trygghetsbegrepet ved å vise til dets motsatser.
Han ser trygghet først og fremst i motsetning til usikkerhet, risiko og
sårbarhet (Hylland Eriksen 2006, s. 13). Ofte brukes trygghet synonymt
med sikkerhet. Trygghet forutsetter fravær av farer som en opplever som
truende. Det å være trygg knytter seg i stor grad til evnen til å kunne forutsi
begivenhetenes gang og å kunne ta tilværelsen for gitt. Trygghet handler
dermed om å føle at en har kontroll over sin livssituasjon.
Trygghet og utrygghet er langt på vei personavhengig. Det som gjør
noen utrygge, påvirker i liten grad andre. Personlighet, kjønn, alder, sosioøkonomisk
status, oppveksterfaringer og eventuelle erfaringer som offer
for vold eller andre typer kriminalitet er faktorer som har vist seg å virke
inn på i hvilken grad man opplever, og ikke minst håndterer, utrygghet.
Der noen inntar en offensiv strategi, forsøker andre å redusere eller unngå
utrygghet ved f.eks. ikke å ferdes på bestemte steder. Utrygghet er også i
21