Trygghet i det offentlige rom - KS
Trygghet i det offentlige rom - KS
Trygghet i det offentlige rom - KS
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
naliteten. Det gjelder både for lovbrudd/forbrytelser i absolutte tall og per<br />
1000-tall, og <strong>det</strong> gjelder også for volds- og vinningskriminalitet (annen<br />
vinningskriminalitet handler om simple og grove tyverier).<br />
Unntaket er Nord-Aurdal, som plasserer seg høyere på registrert kriminalitet<br />
enn folketettheten tilsier. Deler av kriminaliteten som begås i Nord-<br />
Aurdal, kan tenkes å være knyttet til turisme. Det samme kan i så fall gjelde<br />
for Lillesand også. Grünerløkka er antakelig <strong>det</strong> ste<strong>det</strong> som i størst grad<br />
«importerer» problemer ved at <strong>det</strong> er folk som bor et helt annet sted som<br />
utfører lovbrudd i bydelen (som f.eks. asylsøkere som selger hasj langs<br />
Akerselva). I Skien begås <strong>det</strong> ran av personer som har opphold i kommunens<br />
barnevernsinstitusjoner, men som er sendt dit fra andre kommuner i<br />
lan<strong>det</strong>. Spørsmålet om «importerte problemer» er interessant i forhold til<br />
spørsmålet om oppvekstforholdene og levekårene i kommunen. Det kan<br />
f.eks. tenkes at en kommune gjør et godt arbeid med barn og ungdom, men<br />
<strong>det</strong>te blir ikke reflektert i kriminalstatistikken når tilreisende utfører lovbrudd<br />
i kommunen.<br />
Når <strong>det</strong> gjelder Lillesand, foreligger <strong>det</strong> ikke noen tall i SSBs tallmateriale.<br />
Laksevåg, som er den bydelen hvor man finner Loddefjord, er satt<br />
opp her for fraværet av Loddefjord i SSBs tallmateriale. Den registrerte kriminaliteten<br />
er antakelig langt lavere i Laksevåg som helhet enn i Loddefjord,<br />
fordi Loddefjord er drabantbyen og <strong>det</strong> største sentrumsområ<strong>det</strong> i<br />
denne bydelen.<br />
Vi har også vist at våre respondenters opplevelse av kriminalitetsnivå<br />
og trygghet i sin kommune et stykke på vei følger vår ordning av de åtte<br />
utvalgte stedene etter folketetthet. I de minst folketette kommunene er <strong>det</strong><br />
som vist relativt lave tall på opplevd utrygghet. Derfor våger vi oss til å<br />
sette opp følgende forklaringsmodell for disse sammenhengene:<br />
Modellen på neste side kan sammenfatte disse delforklaringene for<br />
hvorfor utryggheten er høyere i noen lokalsamfunn enn i andre. En høy<br />
grad av urbanitet kan bidra til å skape en høyere grad av utrygghet ved at<br />
befolkningen i større grad må samhandle med ukjente mennesker, og sosiale<br />
bånd blir dermed svakere og mindre gjennomsiktige. Høy grad av urbanitet<br />
fører også (som én blant en rekke andre faktorer) til høyere<br />
128