Trygghet i det offentlige rom - KS

Dilemmaer i det trygghetskapende arbeidet
Hvem har retten
til å bestemme hvordan byen skal se ut?
Det er ikke uten videre klart hvordan byrommet skal formes for å skape
trivsel og trygghet. Hvilke kriterier og målsettinger man skal følge i utformingen
kan være problematisk av flere grunner. For det første er det ingen
klare retningslinjer som garanterer suksess i form av et byrom hvor befolkningen
ønsker å være og føler seg trygge. For det andre er det ikke gitt
hvem som skal bestemme hvordan byen skal se ut. Innbyggerne i en kommune
vil ha ulike oppfatninger om hva som trygt, trivelig eller pent. Norsk
Form er en stiftelse etablert på initiativ fra Kulturdepartementet i 1992.
Stiftelsen ønsker mer oppmerksomhet og forståelse for design og arkitektur
med fagfolk, myndigheter, skoler og utdanningsinstitusjoner, næringsliv
og et allment publikum som målgruppe (Norsk Form 2010). Høigård
(2002, s. 444) refererer til forfattere som legger spesiell vekt på en tendens
ved stiftelsens virksomhet til å ville strigle og temme byen. De beskylder
Norsk Form for å være et smakspoliti med et formål som utrykker resignasjon,
manglende tilpasningsevne og fremmedfrykt (Høigård 2002, s. 444).
Graffiti – dekor eller tilgrising?
Graffiti illustrerer godt denne realiteten. Mens en gruppe mennesker opplever
tagging og graffiti som uorden og skjemmende for byrommet, representerer
det samtidig noe fint for en annen gruppe. Høigård (2002) sier at
der utenforstående ser kruseduller, rabling og hærverk, uorden, forfall og
lovløshet, ser ungdommen dristighet, kunstneriske ferdigheter og originalitet.
De fleste utøverne vil nok mene at innskriftene og bildene forskjønner
kjedelige miljøer, eller at de uttrykker viktige meninger og følelser. Tagging
og graffiti illustrerer at hva som oppleves å forsøple eller utsmykke det
77