Trygghet i det offentlige rom - KS

opptrer i fellesskap. På den annen side er dette gutter med en lang sosial
tapsliste. Politimannen som nettopp kom til orde, beskriver deres oppvekstforhold
som forferdelige, dvs. sterkt preget av vold og mishandling.
Når han snakket med guttene på tomannshånd, fremstod de imidlertid
som rolige og forsiktige, og de uttrykte først og fremst et ønske om å være
som andre ungdommer, f.eks. å mestre skolearbeidet. Motivet bak vinningskriminaliteten
dreide seg om å anskaffe eiendeler som var vanlig å ha
blant jevnaldrende. Flere hadde fedre som sonet lange fengselsdommer, og
mødrene de bodde hos, slet økonomisk. Guttene hadde ingen støtte hjemmefra
utdyper han. Det kan derfor tegnes et tvetydig bilde av disse guttene,
både som gjerningspersoner og ofre.
Det sentrale spørsmålet er hva man kan gjøre med et miljø som plager
sine omgivelser på denne måten. I den forbindelse foreligger det et betydelig
gap mellom forventninger og realiteter. Politimannen forteller om sin
frustrasjon i møte med journalister når det gjelder spørsmålet om tiltak. En
journalist hadde spurt han: Kan dere ikke bare bure dem inne? Ønsketenkning,
kommenterer politimannen, og forklarer at det skal svært mye til å
varetektsfengsle og påføre ungdom ubetingede fengselsdommer i vårt
rettssystem. Journalisten hadde spurt igjen: Kan dere ikke sende dem ut av
landet? Ønsketenkning igjen (mange av guttene er norske statsborgere), og
politimannen fortsetter med et hjertesukk: Vi er sjakk matt, vi får ikke
fengsla dem, får ikke sendt dem vekk, får ikke fotfulgt dem hele tiden. Derfor
er et omfattende, langvarig og tidkrevende prosjekt som «Gutteprosjektet»
nødvendig. Politimannen uttrykker videre sin frustrasjon over medienes
og deler av opinionens forestilling om at det ikke gjøres noe med dette miljøet,
mange dykker hodet sitt godt inn i dette, uten at det har umiddelbare
synlige resultater, forklarer han. Derfor skulle han gjerne fått i stand et
møte med lokalavisene for å forklare hva politiet gjør, og forsøke å skape en
forståelse av hvordan politiet arbeider.
I Gutteprosjektet var det ansatt en prosjektleder og en prosjektmedarbeider,
begge i hundre prosents stilling. I tillegg ble det etablert en ressursgruppe
med yrkesutøvere som har et naturlig ansvar i forhold til
ungdomskriminalitet, som SLT-koordinator, politiet, barnevern, kultur-
180