Trygghet i det offentlige rom - KS

det dekker hele Grenlandsregionen. Fra politiets synspunkt er det imidlertid
opplagt at de ikke skal patruljere faste runder rundt i sentrum tidlig og
sent. Nå skal politiet jobbe problemorientert 25 og rette sin innsats mot steder
som hyppig rammes av bråk og straffbare handlinger. Sannsynligheten
for at politiet kommer over relevante hendelser på tilfeldig patruljering
rundt i byen er svært lav (særlig på dagtid).
Flere av våre informanter, både trygghetsleverandører og trygghetskonsumenter,
har fortalt oss at det er mye fyll og spetakkel i Skien sentrum
på kvelds- og nattestid i helgene (med unntak av midt på sommeren, da
folk heller drar til Langesund for uteliv). En politikvinne uttyper dette slik:
det er primitiv fyll. De som bruker byen til kino, teater etc., bruker ikke byen
på samme måte som rølperne, for de kommer senere. Hun forklarer at – vanlige
folk – drar hjem tidlig fra byen i stedet for å ta en drink ute – for da
kommer fylla ut.
Mye av «God kveld Grenland-prosjektet» er nettopp rettet mot utelivsbransjen
ved barer, restauranter og kafeer, og en rekke tiltak er blitt iverksatt
for å forebygge fyll, vold og bråk. Først og fremst er det etablert en
ordning med ordensvaktkurs på politihuset i Skien, et samarbeidsprosjekt
mellom politiet og et privat sikkerhetsfirma. Her skal ordensvaktene (dørvaktene)
kurses i førstehjelp, konflikthåndtering, ordensjuss, brannvern,
tegn og symptomer på narkotikamisbruk med mer. Dette kurset settes som
en forutsetning for å godkjennes som ordensvakt (dvs. «politigodkjent
25 Identifikasjon og reaksjon på konkrete handlinger har tradisjonelt vært den sentrale metodiske tilnærmingen
til politiet, uten noe spesifikt fokus på hvilke lovbrudd og ordensproblemer man skal arbeide mot,
ei heller noe mangfold av tilnærminger til forskjellige problemer. Politiforskningen står i stor grad samlet
i erkjennelsen av at denne arbeidsmetoden er lite egnet til å redusere lovbrudd og ordensproblemer. I
Politidirektoratets «Strategiplan for forebyggende politiarbeid 2002–2005» (Politidirektoratet 2002) gis
det klart budskap om en «ny» måte å drive politiarbeid på, og vi finner et overordnet mål om at politiet
skal utnytte sine ressurser på en «mest mulig effektiv måte for å oppnå målet om redusert kriminalitet
og økt trygghet» (Politidirektoratet 2002, s. 3). Kritikken av den tradisjonelle måten å arbeide på kommer
til uttrykk slik: «Politiets kompetanse og ressurser blir i for stor grad utløst etter at en straffbar handling
er begått, og ressursene fordeles ut fra en målsetting om å oppklare og iretteføre straffbare handlinger
framfor å forsøke å redusere tilfanget av nye saker» (Politidirektoratet 2002, s. 10). Det slås videre fast
at «målet med strategien er å få hele politiorganisasjonen til å arbeide mer proaktivt og mindre hendelsesstyrt»
– og at politiet skal jobbe «helhetlig» i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Videre heter
det at «Problemorientert politiarbeid skal være en vesentlig del av strategien» fordi: «Ved å benytte en
problemorientert tilnærming, vil fokuset i større grad rettes mot årsakene til kriminaliteten framfor å
behandle symptomene (Politidirektoratet 2002, s. 5, 10).
177