Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

1 Hva menes med "multi utility"? 1.1 Samlebetegnelse på ulike konsepter ”Multi utility” kan oversettes til norsk med ”flernytte”. ”Utility” betyr nyttegjenstand, noe som er til gagn. ”Multi utility” er i dag innarbeidet i fagmiljøene som uttrykk for det fenomen at en og samme virksomhet tilbyr ulike tjenester til husholdninger og bedrifter, typisk innen levering av lys, varme, vann osv. For vårt formål vil fremstillingen være begrenset til hvilke samdriftsfordeler som kan oppnås knyttet til levering VAR-tjenester (vann, avløp og renovasjon) sammenholdt med den virksomhet som kommunale energiverk tradisjonelt har vært engasjert i. Vi vil også behandle muligheten for utnyttelse av samdriftfordeler knyttet til drift og vedlikehold av veier. Vi vil dessuten kort berøre mulighetene for samdrift knyttet til branntilsyn idet vi vet at det her foreligger konkrete planer i enkelte kommuner. Potensialet for samdrift er trolig størst knyttet til vei, vann og avløp. Disse tjenestene benytter i stor grad den samme infrastrukturen siden vann- og avløpsledninger som regel legges i veigrunnen. Renovasjonstjenester er i mange kommuner allerede satt ut på anbud, og potensialet for samdrift er dessuten mindre ved at denne tjenesten ikke på samme måte er knyttet opp til en infrastruktur. Det er viktig å være klar over at ”multi utility” i dag benyttes som karakteristikk på mange ulike modeller for utnyttelse av samdriftsfordeler. ”Multi utility” er således ikke noe begrep med presist innhold. Det er et særdeles stort spenn fra de minst omfattende former for samdrift til de mest forpliktende modellene innenfor ”multi utility”. Et særdeles viktig skille går mellom samarbeid knyttet til driftsoppgaver kontra modeller som inkluderer overføring av eierskap til f.eks. kommunalt ledningsnett. Siden ”multi utility” fremstår som et lite presist begrep, vil vi i liten grad benytte dette – og i stedet gi en konkret beskrivelse av hvilke former for samdrift som fremstillingen til enhver tid gjelder. 14
Innen vann- og avløpstjenester er situasjonen pr. i dag at kommunene i all hovedsak eier ledningsnettet og selv står for driften av dette. En del kommuner har innledet samarbeid, f.eks. med kommunale energiverk, knyttet til driften av anleggene. Overføring av eierskap til private aktører reiser særskilte problemstillinger. Innenfor rammene av dagens lovgivning fremstår slik overføring som mindre aktuelt. Vi vil i kap. 5 gå inn på årsakene til dette, men hovedfokus for utredningen vil være hva som kan oppnås i dag innenfor rammen av kommunalt eierskap – enten ved at eierskapet ligger direkte i kommunen, eller ved at eierskapet knyttes til selvstendige rettsubjekter (f.eks. aksjeselskaper) som fullt ut er i kommunalt eie. 1.2 Mange ulike nivåer for utnyttelse av samdriftsfordeler Hver enkelt kommune har i dag egne driftsenheter for vei- og VAR-tjenestene, i praksis organisert som en del av kommunens tekniske etat. Kommunen har behov for ansatte med kunnskaper innen administrasjon, kundeservice, regelverk, økonomi, teknikk m.m. De kommunale energiverkene vil på tilsvarende måte ha en stab med kunnskaper innen mange av de samme fagfeltene - selv om det selvsagt også er forskjeller på drift av elektrisitetsforsyning kontra drift av VAR-tjenester. En del av virksomheten til kommunene og energiverkene har klare fellestrekk. På disse områdene er det grunn til å tro at begge parter vil kunne drive mer effektivt gjennom samdrift. Samarbeid kan skje på mange ulike nivåer. På et lavt nivå kan partene samarbeide f.eks. om sentralbordfunksjoner, EDB-utstyr og faktureringssystemer. Denne typen samarbeid kan skje innenfor rammen av enkle avtaler og reiser ingen problemer i forhold til gjeldende lover og forskrifter. På et høyt nivå kan man tenke seg at partene blir enige om at vann-, avløps- og elektrisitetsnettet skal drives av den samme enheten. Samarbeidet kan omfatte den tekniske driften alene, eller den kan også omfatte kundeoppfølgning, herunder innkreving av betaling for tjenestene. 15
Page 1 and 2: Utvikling og dokumentasjon KOMMUNER
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse: Sammendrag og
Page 5 and 6: 1.2 Betydningen av at anbudsreglene
Page 7 and 8: I utredningen er det i første rekk
Page 9 and 10: • Infrastruktur er den viktigste
Page 11 and 12: Betydningen av kommunale avgifter m
Page 13: I pkt. 15 angis mer konkret hvilke
Page 17 and 18: anbudskonkurranser. Med en slik mod
Page 19 and 20: og energiverkene må dessuten ha ka
Page 21 and 22: 2.5 Motforestillinger Selv om både
Page 23 and 24: Etter avtalen mellom selskapet og k
Page 25 and 26: gjelder i forhold til hvilke forpli
Page 27 and 28: Aksjeselskap Aksjeloven av 13. juni
Page 29 and 30: kommer til at kommunen kan delegere
Page 31 and 32: ”Generelt må det imidlertid krev
Page 33 and 34: I forarbeidene til forurensningslov
Page 35 and 36: offentlig anlegg, har dessuten lovb
Page 37 and 38: I og med at kommunen selv er lokal
Page 39 and 40: uavhengig av hvem som eier veien. S
Page 41 and 42: administrasjonsenhet som styrer tje
Page 43 and 44: Når det gjelder branntilsyn, er de
Page 45 and 46: 5.7 Hvordan utnytte samdriftsfordel
Page 47 and 48: driftsselskap (evt. sammen med komm
Page 49 and 50: Energiloven Krav om konsesjon Samdr
Page 51 and 52: Kommunen fastsetter i forskrift reg
Page 53 and 54: Miljødepartementet avga en uttalel
Page 55 and 56: Det er således ikke behov for å i
Page 57 and 58: 13 %. I tillegg til selve størrels
Page 59 and 60: egenregi eller ikke, vil for en sto
Page 61 and 62: Et ytterligere vilkår for at drift
Page 63 and 64: Ved bruk av anbudsformen oppnår ma
Page 65 and 66:
gunstigere betingelser enn markedsp
Page 67 and 68:
kompensasjonsordning for merverdiav
Page 69 and 70:
Eksempler på tjenester som omfatte
Page 71 and 72:
kommunale foretak). Spørsmålet om
Page 73 and 74:
Se nærmere om dette i heftet Virks
Page 75 and 76:
foretaket påtar seg. Organisasjons
Page 77 and 78:
samvirkeforetak utgjør en uensarte
Page 79 and 80:
avhengig av kommunale tillatelser,
Page 81 and 82:
14.2 Kommunal deltakelse i aksjesel
Page 83 and 84:
inntas en bestemmelse om flermannsr
Page 85 and 86:
I selskap som reguleres av lov om i
Page 87 and 88:
For virksomheter med formål å lø
Page 89 and 90:
17.2 E-verket eies 100 % av en komm
Page 91 and 92:
større enn den nytte som må antas
Page 93 and 94:
E-verk AS •Distribusjon •VAV-tj
Page 95 and 96:
• Oppdraget fra kommunen settes u
Page 97 and 98:
Vedlegg: Nærmere om EØS-rettslige
Page 99 and 100:
kontraktsinteresse dersom et offent
Page 101 and 102:
argumenteres for at denne betraktni
Page 103 and 104:
Egenregi kan følgelig ikke kombine
Page 105 and 106:
Tilsvarende vil det være nødvendi
Page 107 and 108:
1.3.4 Forsyningssektorforskriften
Page 109 and 110:
ettigheter i strid med avtalens bes
Page 111 and 112:
Driftsselskapet kan således ikke p
Page 113 and 114:
I følge anskaffelsesforskriften §
Page 115 and 116:
Det vil f.eks. være legitimt å kr
Page 117 and 118:
den italienske regerings skriftlige
Page 119 and 120:
tilleggsbetaling er dog at denne yt
Page 121 and 122:
I NOU 2002:6 fremmes forslag til ny
Page 123:
Statsstøttebegrepet omfatter enhve
show all

Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?