Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

Gjennom utnyttelse av samdriftsfordeler vil VAR-tjenester trolig kunne tilbys til en lavere pris i dag. Samdriftsfordeler kan enten utnyttes innen ren kommunal regi, eller det kan innledes samarbeid mellom kommuner og andre aktører. Dersom private aktører skal inn i bildet, er det i utgangspunktet lett å se for seg at det vil oppstå et press mot at VAR-tjenestene også skal kunne gi ”produsentene” et element av avkastning. Dersom private aktører skal være noe mer enn underleverandører til kommunene, må det på sikt trolig foretas regelendringer som åpner for at betaling av VAR-tjenester også kan romme et element av fortjeneste. VAR-tjenestene kan riktig nok fremstå som attraktive for private aktører allerede i dag fordi innlemmelse av slike tjenester kan gi den private aktøren effektivitetsgevinster på den delen av virksomheten som vedkommende aktør driver pr. i dag – og der prisfastsettelsen ikke er lovregulert. Siden fysiske begrensninger gjør det vanskelig å oppnå fri konkurranse innen VAR-tjenester, vil det oppstå behov for andre former for regulering av prissettingen. Dette gjør det naturlig å se hen til hvilke reguleringer som finnes på andre livsområder der fysiske begrensninger lett skaper en monopolsituasjon. Sammenligning med situasjonen på telesektoren Det norske telemarkedet ble åpnet for fri konkurranse i 1998. Situasjonen på dette markedet er i utgangspunktet spesiell, ved at Telenor er eneste operatør som har et landsdekkende fastnett. Når det gjelder mobiltelefoni, er situasjonen ikke stort annerledes ved at Telenor og NetCom er de eneste operatører med konsesjon for å inneha eget nett. Konkurranse på telesektoren forutsetter derfor at aktører uten eget nett gis anledning til å leie linjekapasitet som så videreselges til forbrukerne. I denne forbindelse er det gitt detaljerte lover og forskrifter som skal sikre at disse aktørene gis rimelige betingelser. Operatører som innehar en dominerende stilling innen levering av en bestemt type teletjeneste, er underlagt et krav om å benytte ”kostnadsorienterte” priser. Hva som ligger i kravet om ”kostnadsorientering”, framstår fremdeles som usikkert, men Post- og teletilsynet har i flere avgjørelser lagt til grunn at det er akseptabelt med en margin for fortjeneste på 56
13 %. I tillegg til selve størrelsen på fortjeneste-marginen, har kravet om ”kostnadsorientering” gitt grunnlag for ulike fortolkninger av hvilke typer utgifter som kan tas med i grunnlaget for prisberegningen for ulike typer produkter. Med et sterkere innslag av private aktører innen VAR-tjenester kan man se for seg at dagens krav om selvkost vil kunne erstattes med et prinsipp om ”kostnadsorienterte” priser, på samme måte som innen telesektoren. Et slikt prinsipp kan imidlertid gi grunnlag for mye uenighet ved den konkrete prisfastsettelsen for VAR-tjenester. Sammenligning med situasjonen på elektrisitetssektoren Når det gjelder levering av elektrisitet, foreligger det i Norge fri konkurranse når det gjelder omsetning av kraft fra produsent til forbruker. Hver forbruker kan fritt velge hvilken produsent han vil benytte, slik at det her ikke foreligger noe behov for lovregulering av fortjenestemargin. Når det gjelder leie av nett, dvs. den fysiske leveransen frem til forbruker, er imidlertid situasjonen annerledes. Her har det lokale nettselskapet monopol på tjenesten. På grunn av den manglende konkurransen i dette leddet, er det gitt detaljerte regler for prisfastsettingen til nettselskapene. Dette systemet bygger ikke på noe prinsipp om selvkost, men på at det fastsettes konkrete inntektsrammer for hvert enkelt nettselskap. Lønnsomheten til selskapet vil da avhenge av i hvilken grad selskapet klarer å drive kostnadseffektivt. Den årlige inntektsrammen for hvert nettselskap fastsettes av NVE. NVE skal fastsette inntektsrammen slik at selskapets inntekt over tid skal dekke kostnadene ved drift og avskrivning av nettet, og dessuten gi en rimelig avkastning på investert kapital. Til grunn for inntektsrammen legges inngangsverdier som baseres på historiske kostnader og verdier. Inngangsverdiene består av gjennomsnittlige drifts- og vedlikeholdskostnader, avskrivninger, avkastningsgrunnlag og gjennomsnittlig nettap. Hvis nettselskapenes inntekter over tid er høyere enn tillatt, må denne merinntekten betales tilbake til forbrukerne gjennom lavere nettleie, og omvendt vil mindre inntekt kunne lede til høyere nettleie. Nettselskapene skal forsøke å holde tariffene mest mulige stabile. 57
Page 1 and 2:
Utvikling og dokumentasjon KOMMUNER
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse: Sammendrag og
Page 5 and 6: 1.2 Betydningen av at anbudsreglene
Page 7 and 8: I utredningen er det i første rekk
Page 9 and 10: • Infrastruktur er den viktigste
Page 11 and 12: Betydningen av kommunale avgifter m
Page 13 and 14: I pkt. 15 angis mer konkret hvilke
Page 15 and 16: Innen vann- og avløpstjenester er
Page 17 and 18: anbudskonkurranser. Med en slik mod
Page 19 and 20: og energiverkene må dessuten ha ka
Page 21 and 22: 2.5 Motforestillinger Selv om både
Page 23 and 24: Etter avtalen mellom selskapet og k
Page 25 and 26: gjelder i forhold til hvilke forpli
Page 27 and 28: Aksjeselskap Aksjeloven av 13. juni
Page 29 and 30: kommer til at kommunen kan delegere
Page 31 and 32: ”Generelt må det imidlertid krev
Page 33 and 34: I forarbeidene til forurensningslov
Page 35 and 36: offentlig anlegg, har dessuten lovb
Page 37 and 38: I og med at kommunen selv er lokal
Page 39 and 40: uavhengig av hvem som eier veien. S
Page 41 and 42: administrasjonsenhet som styrer tje
Page 43 and 44: Når det gjelder branntilsyn, er de
Page 45 and 46: 5.7 Hvordan utnytte samdriftsfordel
Page 47 and 48: driftsselskap (evt. sammen med komm
Page 49 and 50: Energiloven Krav om konsesjon Samdr
Page 51 and 52: Kommunen fastsetter i forskrift reg
Page 53 and 54: Miljødepartementet avga en uttalel
Page 55: Det er således ikke behov for å i
Page 59 and 60: egenregi eller ikke, vil for en sto
Page 61 and 62: Et ytterligere vilkår for at drift
Page 63 and 64: Ved bruk av anbudsformen oppnår ma
Page 65 and 66: gunstigere betingelser enn markedsp
Page 67 and 68: kompensasjonsordning for merverdiav
Page 69 and 70: Eksempler på tjenester som omfatte
Page 71 and 72: kommunale foretak). Spørsmålet om
Page 73 and 74: Se nærmere om dette i heftet Virks
Page 75 and 76: foretaket påtar seg. Organisasjons
Page 77 and 78: samvirkeforetak utgjør en uensarte
Page 79 and 80: avhengig av kommunale tillatelser,
Page 81 and 82: 14.2 Kommunal deltakelse i aksjesel
Page 83 and 84: inntas en bestemmelse om flermannsr
Page 85 and 86: I selskap som reguleres av lov om i
Page 87 and 88: For virksomheter med formål å lø
Page 89 and 90: 17.2 E-verket eies 100 % av en komm
Page 91 and 92: større enn den nytte som må antas
Page 93 and 94: E-verk AS •Distribusjon •VAV-tj
Page 95 and 96: • Oppdraget fra kommunen settes u
Page 97 and 98: Vedlegg: Nærmere om EØS-rettslige
Page 99 and 100: kontraktsinteresse dersom et offent
Page 101 and 102: argumenteres for at denne betraktni
Page 103 and 104: Egenregi kan følgelig ikke kombine
Page 105 and 106: Tilsvarende vil det være nødvendi
Page 107 and 108:
1.3.4 Forsyningssektorforskriften
Page 109 and 110:
ettigheter i strid med avtalens bes
Page 111 and 112:
Driftsselskapet kan således ikke p
Page 113 and 114:
I følge anskaffelsesforskriften §
Page 115 and 116:
Det vil f.eks. være legitimt å kr
Page 117 and 118:
den italienske regerings skriftlige
Page 119 and 120:
tilleggsbetaling er dog at denne yt
Page 121 and 122:
I NOU 2002:6 fremmes forslag til ny
Page 123:
Statsstøttebegrepet omfatter enhve
show all

Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?