Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

14 Aksjeselskap
14.1 Generelt
Aksjeselskapsformen er den klart mest anvendte organisasjonsform for næringsvirksomhet.
Selskapsformen særpreges ved at aksjeeierne har et begrenset ansvar for
selskapsforpliktelsene.
Aksjeselskapets virksomhet reguleres av aksjeloven av 1997. Aksjelovens bestemmelser er
utformet særlig med sikte på selskaper med en begrenset eierkrets (private aksjeselskaper
(AS)). Dette i motsetning til lov om allmennaksjeselskaper (ASA) som er utformet med sikte
på selskaper med en relativt stor spredning av aksjene, og med et antatt behov for å kunne
henvende seg til allmennheten for å hente inn (ny) kapital til selskapet. Vi legger til grunn at
allmennaksjeselskapsformen ikke er aktuell i denne sammenheng, og konsentrerer oss
nedenfor om reglene for aksjeselskaper.
En fordel med aksjeselskapsformen er at man har et gjennomarbeidet lovverk som plattform
for det enkelte AS. Aksjeloven gir svar på mange rettslige spørsmål som vil kunne oppstå i
selskapet, mellom eierne og mellom selskapet og eierne. Man må dermed ikke i samme grad
som ved andre selskapsformer forhåndsregulere alle spørsmål. Aksjeloven er relativt fleksibel
når det gjelder hvilke samhandlingsmåter eierne kan velge (intern maktfordeling, eierkontroll,
eierbegrensninger, utbytteutdeling etc). Dette betyr at en innenfor den formelle rammen for
aksjeselskapet kan organisere virksomheten slik at den kan bli ganske lik det en finner i
selskaper organisert på enkelte andre måter.
Effektivitet og selvstendighet står sentralt for aksjeselskapet, og aksjeselskapsformen kan
være hensiktmessig dersom virksomhet skal fokusere på konkurranse og forretningsmessig
drift. Et typisk behov ved all næringsvirksomhet er å begrense ansvaret til selskapets kapital,
noe som aksjeselskapet gjør. Jo større risiko som er forbundet med virksomheten, jo større vil
behovet for ansvarsbegrensning være. Ved utsetting av VAR-tjenester vil nok risikoen i
utgangspunktet være relativt håndterlig uansett organisasjonsform, da det må antas at
konkurransen på området er begrenset.
80