Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

Regnskaps- og revisjonsplikten for et kommunalt eid aksjeselskap reguleres av aksjeloven. Verken kommunelovens økonomibestemmelser, reglene om låneopptak og garantier eller de kommunale budsjett- og regnskapsforskriftene gjelder. Kommunens økonomiske ansvar er begrenset. Selskapet kan gå konkurs og virksomheten kan overtas av private gjennom konkursoppgjøret, eller opphøre. Kommunen kan riktignok som eier skyte inn nye midler for å forhindre konkurs eller forbigående betalingsvansker, men dette fordrer at kommunen holder seg innenfor de rammer som følger av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. I en konkurssituasjon kan kommunen også risikere å bli møtt med spørsmål om å skjære gjennom ansvarsbegrensningen i selskapet, med den følge at den kommunale eier kan bli holdt fullt ansvarlig for selskapets forpliktelser. 15 Annet 15.1 Interkommunale selskap Dersom kommunen tenker at eierskap til eller drift av VAR-tjenestene kan eies/drives sammen med andre kommuner/eiere, vil flere selskapsformer kunne være aktuelle, eksempelvis interkommunalt selskap med ubegrenset eller begrenset ansvar eller ansvarlig selskap. Et interkommunalt selskap er et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper. Dersom deltakerne hefter ubegrenset pro rata for selskapets forpliktelser, reguleres det av lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 nr 6. Interkommunalt selskap med begrenset ansvar, reguleres av aksjeloven. Det vises til punkt 13 foran hvor aksjeselskapsformen gjennomgås. Hovedregelen for interkommunale selskaper med ubegrenset ansvar er at deltakernes ansvarsdel svarer til eierandelen, men det er adgang til å avtale at ansvaret skal være større eller mindre enn vedkommendes eierandel. Det ubegrensede ansvaret gjenspeiler at selskapsformen særlig vil passe for virksomheter som deltakerne ikke uten videre kan la gå konkurs, men som deltakerne har et særlig ansvar for og som bør sikres på kommunenes hånd uavhengig av selskapets økonomi. 84
I selskap som reguleres av lov om interkommunale selskaper er ledelsen gitt noe større handlefrihet enn i et kommunalt foretak. På den annen side har deltakerkommunene større mulighet for styring og kontroll med selskapet enn det aksjeselskapsformen legger opp til. Det er kommunestyret eller fylkestinget som har kompetanse til å vedta inngåelse av selskapsavtalen for kommunen eller fylkeskommunen. Den enkelte kommunes mulighet for å styre selskapet må bestemmes gjennom selskapets vedtekter/selskapsavtale. Den enkelte kommune har ingen instruksjonsrett overfor selskapets forvaltning, men vil kunne instruere sin representant i selskapets øverste organ, representantskapet. Eiernes samlede styringsmyndighet vil også i stor grad bestemmes av vedtektene. Et interkommunalt selskap er et eget rettssubjekt som rettslig er utskilt <strong>fra</strong> deltakerkommunene. Det er selskapet som sådan, og ikke deltakerne, som har partsstilling i avtaler med private og i forhold til det offentlige. Selskapet kan ikke ta opp lån med mindre deltakerne er enige om dette, og enigheten er kommet til uttrykk i selskapsavtalen. For øvrig er selskapets adgang til å ta opp lån og stille garantier underlagt tilsvarende begrensninger som for den enkelte kommune etter kommuneloven. På bakgrunn av at deltakerne har ubegrenset ansvar for de lån selskapet tar opp, er det videre etablert en ordning med statlig godkjenning av lån. Dette vil til en viss grad begrense kommunenes styringsmuligheter. 15.2 Konsern Man kan organisere virksomheten som et konsern, hvor de enkelte virksomhetsområder skilles ut i egne datterselskaper og hvor morselskapet etableres som et holdingselskap. En slik organisasjonsmodell har den fordel at den gir klarere ansvars- og driftsforhold for de enkelte virksomheter og at den enkelte virksomhets risiko begrenses. Et argument mot konserndannelse i en mindre virksomhet er at hvert datterselskap med egne styrer, administrasjon etc kan føre til bemanningsproblemer og unødvendig byråkrati. Det kan også oppstå et misforhold mellom det bemanningsbehov som oppstår og de oppgaver som samlet sett skal utføres. Hensiktsmessigheten ved en konsernmodell må vurderes konkret for den enkelte kommune. 85
Page 1 and 2:
Utvikling og dokumentasjon KOMMUNER
Page 3 and 4:
Innholdsfortegnelse: Sammendrag og
Page 5 and 6:
1.2 Betydningen av at anbudsreglene
Page 7 and 8:
I utredningen er det i første rekk
Page 9 and 10:
• Infrastruktur er den viktigste
Page 11 and 12:
Betydningen av kommunale avgifter m
Page 13 and 14:
I pkt. 15 angis mer konkret hvilke
Page 15 and 16:
Innen vann- og avløpstjenester er
Page 17 and 18:
anbudskonkurranser. Med en slik mod
Page 19 and 20:
og energiverkene må dessuten ha ka
Page 21 and 22:
2.5 Motforestillinger Selv om både
Page 23 and 24:
Etter avtalen mellom selskapet og k
Page 25 and 26:
gjelder i forhold til hvilke forpli
Page 27 and 28:
Aksjeselskap Aksjeloven av 13. juni
Page 29 and 30:
kommer til at kommunen kan delegere
Page 31 and 32:
”Generelt må det imidlertid krev
Page 33 and 34: I forarbeidene til forurensningslov
Page 35 and 36: offentlig anlegg, har dessuten lovb
Page 37 and 38: I og med at kommunen selv er lokal
Page 39 and 40: uavhengig av hvem som eier veien. S
Page 41 and 42: administrasjonsenhet som styrer tje
Page 43 and 44: Når det gjelder branntilsyn, er de
Page 45 and 46: 5.7 Hvordan utnytte samdriftsfordel
Page 47 and 48: driftsselskap (evt. sammen med komm
Page 49 and 50: Energiloven Krav om konsesjon Samdr
Page 51 and 52: Kommunen fastsetter i forskrift reg
Page 53 and 54: Miljødepartementet avga en uttalel
Page 55 and 56: Det er således ikke behov for å i
Page 57 and 58: 13 %. I tillegg til selve størrels
Page 59 and 60: egenregi eller ikke, vil for en sto
Page 61 and 62: Et ytterligere vilkår for at drift
Page 63 and 64: Ved bruk av anbudsformen oppnår ma
Page 65 and 66: gunstigere betingelser enn markedsp
Page 67 and 68: kompensasjonsordning for merverdiav
Page 69 and 70: Eksempler på tjenester som omfatte
Page 71 and 72: kommunale foretak). Spørsmålet om
Page 73 and 74: Se nærmere om dette i heftet Virks
Page 75 and 76: foretaket påtar seg. Organisasjons
Page 77 and 78: samvirkeforetak utgjør en uensarte
Page 79 and 80: avhengig av kommunale tillatelser,
Page 81 and 82: 14.2 Kommunal deltakelse i aksjesel
Page 83: inntas en bestemmelse om flermannsr
Page 87 and 88: For virksomheter med formål å lø
Page 89 and 90: 17.2 E-verket eies 100 % av en komm
Page 91 and 92: større enn den nytte som må antas
Page 93 and 94: E-verk AS •Distribusjon •VAV-tj
Page 95 and 96: • Oppdraget fra kommunen settes u
Page 97 and 98: Vedlegg: Nærmere om EØS-rettslige
Page 99 and 100: kontraktsinteresse dersom et offent
Page 101 and 102: argumenteres for at denne betraktni
Page 103 and 104: Egenregi kan følgelig ikke kombine
Page 105 and 106: Tilsvarende vil det være nødvendi
Page 107 and 108: 1.3.4 Forsyningssektorforskriften
Page 109 and 110: ettigheter i strid med avtalens bes
Page 111 and 112: Driftsselskapet kan således ikke p
Page 113 and 114: I følge anskaffelsesforskriften §
Page 115 and 116: Det vil f.eks. være legitimt å kr
Page 117 and 118: den italienske regerings skriftlige
Page 119 and 120: tilleggsbetaling er dog at denne yt
Page 121 and 122: I NOU 2002:6 fremmes forslag til ny
Page 123: Statsstøttebegrepet omfatter enhve
show all

Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?