Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

Juridisk sett vil funksjonsavtaler i forhold til veinettet reise tilsvarende problemstillinger som f.eks. driftsavtaler innen renovasjon, se pkt. 5.4. Det er ikke spesielle forvaltningsrettslige hinder for at kommunen går inn på denne typen arrangementet, men det er viktig å være klar over at det er kommunen som vil ha det overordnede ansvaret for et forsvarlig vedlikehold av veiene – uavhengig av hvem som utfører arbeidet i praksis. Dette tilsier at slike funksjonsavtaler inngås for begrensete tidsrom og at kommunen er påpasselig i hvilke krav som stilles i avtalen med den som skal forestå driften. Inngåelse av funksjonsavtale vil imidlertid lett utløse anbudsplikt. Situasjonen vil her være den samme som for kommunens levering av vann- og avløpstjenester. Vi viser derfor her til fremstillingen i kap. 8 der forholdet til anbudsretten og EØS-forpliktelsene behandles. 5.4 Nærmere om renovasjon Forurensningsloven bygger på at innsamling av forbruksavfall er et kommunalt ansvar. Dette har kommet til uttrykk i forurensningsloven § 30 første ledd første punktum, som lyder slik: ”Kommunen skal sørge for innsamling av forbruksavfall.” ”Forbruksavfall” er definert i § 27 andre ledd som ”vanlig avfall, også større gjenstander som inventar o.l., <strong>fra</strong> husholdninger, butikker o.l. og kontorer.” Kommunen har ikke bare plikt til å sørge for innsamling av forbruksavfall, den har i utgangspunktet også enerett på levering av denne tjenesten. Dette er nedfelt i forurensningsloven § 30 tredje ledd andre punktum, som fastslår at ingen kan samle inn slikt avfall uten kommunens samtykke. At renovasjon er et kommunalt ansvar, er imidlertid ikke til hinder for at kommunen engasjerer andre til å stå for den praktiske utførelsen av arbeidet gjennom en driftsavtale. I mange kommuner er denne delen satt ut til private aktører. Andre kommuner har valgt å samarbeide om renovasjon gjennom opprettelse av interkommunale selskaper. Selv om kommunen ikke selv utfører den fysiske innsamlingen, har kommunen ansvaret for at renovasjonen er tilfredsstillende. I forlengelsen av dette er det naturlig at kommunen har en 40
administrasjonsenhet som styrer tjenesten, og som står for den nødvendige myndighetsutøvelse. Vi kjenner ikke til at noen kommune har forsøkt å overføre ansvaret for renovasjonen til annen aktør på permanent basis (dvs. en overføring av selve ansvarsområdet til annet rettssubjekt). Som vi skal komme tilbake til i pkt. 6, vil en slik modell by på problemer knyttet til fastsettelse av innbyggerens betaling for renovasjon. Et mer grunnleggende spørsmål er om forurensningsloven må forstås slik at dette er en lovpålagt kommunal oppgave som ikke kan overføres til andre på permanent basis. Problemstillingen er så vidt vi kan se, ikke direkte berørt i forarbeidene til forurensningsloven. Da loven ble vedtatt, var det sannsynligvis lite aktuelt å overføre renovasjonstjenesten til andre aktører på kommersiell basis. I forarbeidene til forurensningsloven, Ot. prp. nr. 11 (1979-80) side 44 første spalte, heter det blant annet: ”Etter departementets syn bør en bygge videre på den ordning med tvungen kommunal renovasjon for forbruksavfall som en kjenner i dag. Som utgangspunkt bør ansvaret for drift og organisering fortsatt ligge på det kommunale plan, men det kan tenkes at innsamling og behandling av visse former for avfall bør skje på interkommunalt grunnlag. I enkelte tilfeller er det aktuelt med bistand <strong>fra</strong> statlige organer. Især når det gjelder spesialavfall. […] Kommunal renovasjon er en sentral oppgave for kommunene. Både miljømessige og hygieniske hensyn tilsier offentlig renovasjon. Særlig klart er dette i tettbygde strøk. Departementet antar at dette bør få uttrykk i loven ved at det fastsettes en plikt for kommunene til å sørge for en kommunal renovasjon.” Slik forurensningsloven § 30 er utformet, er innsamling av forbruksavfall en lovpålagt oppgave som kommunen ikke har adgang til å overlate til andre på permanent basis. Kommunen må ha det overordnede ansvaret for utførelsen. Kommunen har imidlertid stor frihet i den praktiske utførelsen, og forurensningsloven er ikke til hinder for at kommunen i stor grad gjør bruk av andre aktører i det praktiske arbeidet med innsamlingen. 41
Page 1 and 2: Utvikling og dokumentasjon KOMMUNER
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse: Sammendrag og
Page 5 and 6: 1.2 Betydningen av at anbudsreglene
Page 7 and 8: I utredningen er det i første rekk
Page 9 and 10: • Infrastruktur er den viktigste
Page 11 and 12: Betydningen av kommunale avgifter m
Page 13 and 14: I pkt. 15 angis mer konkret hvilke
Page 15 and 16: Innen vann- og avløpstjenester er
Page 17 and 18: anbudskonkurranser. Med en slik mod
Page 19 and 20: og energiverkene må dessuten ha ka
Page 21 and 22: 2.5 Motforestillinger Selv om både
Page 23 and 24: Etter avtalen mellom selskapet og k
Page 25 and 26: gjelder i forhold til hvilke forpli
Page 27 and 28: Aksjeselskap Aksjeloven av 13. juni
Page 29 and 30: kommer til at kommunen kan delegere
Page 31 and 32: ”Generelt må det imidlertid krev
Page 33 and 34: I forarbeidene til forurensningslov
Page 35 and 36: offentlig anlegg, har dessuten lovb
Page 37 and 38: I og med at kommunen selv er lokal
Page 39: uavhengig av hvem som eier veien. S
Page 43 and 44: Når det gjelder branntilsyn, er de
Page 45 and 46: 5.7 Hvordan utnytte samdriftsfordel
Page 47 and 48: driftsselskap (evt. sammen med komm
Page 49 and 50: Energiloven Krav om konsesjon Samdr
Page 51 and 52: Kommunen fastsetter i forskrift reg
Page 53 and 54: Miljødepartementet avga en uttalel
Page 55 and 56: Det er således ikke behov for å i
Page 57 and 58: 13 %. I tillegg til selve størrels
Page 59 and 60: egenregi eller ikke, vil for en sto
Page 61 and 62: Et ytterligere vilkår for at drift
Page 63 and 64: Ved bruk av anbudsformen oppnår ma
Page 65 and 66: gunstigere betingelser enn markedsp
Page 67 and 68: kompensasjonsordning for merverdiav
Page 69 and 70: Eksempler på tjenester som omfatte
Page 71 and 72: kommunale foretak). Spørsmålet om
Page 73 and 74: Se nærmere om dette i heftet Virks
Page 75 and 76: foretaket påtar seg. Organisasjons
Page 77 and 78: samvirkeforetak utgjør en uensarte
Page 79 and 80: avhengig av kommunale tillatelser,
Page 81 and 82: 14.2 Kommunal deltakelse i aksjesel
Page 83 and 84: inntas en bestemmelse om flermannsr
Page 85 and 86: I selskap som reguleres av lov om i
Page 87 and 88: For virksomheter med formål å lø
Page 89 and 90: 17.2 E-verket eies 100 % av en komm
Page 91 and 92:
større enn den nytte som må antas
Page 93 and 94:
E-verk AS •Distribusjon •VAV-tj
Page 95 and 96:
• Oppdraget fra kommunen settes u
Page 97 and 98:
Vedlegg: Nærmere om EØS-rettslige
Page 99 and 100:
kontraktsinteresse dersom et offent
Page 101 and 102:
argumenteres for at denne betraktni
Page 103 and 104:
Egenregi kan følgelig ikke kombine
Page 105 and 106:
Tilsvarende vil det være nødvendi
Page 107 and 108:
1.3.4 Forsyningssektorforskriften
Page 109 and 110:
ettigheter i strid med avtalens bes
Page 111 and 112:
Driftsselskapet kan således ikke p
Page 113 and 114:
I følge anskaffelsesforskriften §
Page 115 and 116:
Det vil f.eks. være legitimt å kr
Page 117 and 118:
den italienske regerings skriftlige
Page 119 and 120:
tilleggsbetaling er dog at denne yt
Page 121 and 122:
I NOU 2002:6 fremmes forslag til ny
Page 123:
Statsstøttebegrepet omfatter enhve
show all

Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?