Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

More documents

Recommendations

Info

5.3 Nærmere om veier Veiloven (lov av 21. juni 1963) sondrer mellom ”offentlig” og ”privat” vei. Det følger av § 1 at enhver vei som er åpen for alminnelig ferdsel, og som vedlikeholdes av stat, fylkeskommune eller kommune, i rettslig forstand er ”offentlig” vei. Hvem som eier veigrunnen, er således ikke nødvendigvis avgjørende for om veien skal anses som ”offentlig”. Dette innebærer at vei som vedlikeholdes av kommunen, anses som offentlig vei og hører inn under det kommunale ansvarsområdet. En privat vei kan endre status til å bli kommunal vei. Det heter om dette i veiloven § 5 andre ledd: ”Kommunen kan gjere vedtak om å ta opp privat veg som kommunal veg. Jamvel om slikt vedtak ikkje er gjort, er ein veg å rekne for kommunal veg når kommunen har tatt over vedlikehaldet etter reglar i plan- og bygningslova.” Riksveier og fylkesveier er i utgangspunktet ikke et kommunalt ansvar. Veiloven §§ 3 og 4 avgjør hvilke veier som har slik status. Etter veiloven § 12 skal planlegging av nye veier skje etter reglene i plan- og bygningsloven. Kommunens plikt til vedlikehold av eksisterende veier er i liten grad regulert i veiloven. I § 16 er departementet (Samferdselsdepartementet) gitt hjemmel til å vedta retningslinjer for vedlikeholdet av offentlige veier. Slike retningslinjer har imidlertid ennå ikke blitt utarbeidet av departementet. Veilovens system innebærer at kommunens ansvar for drift av veier langt på vei vil være tradisjonsbestemt: Kommunen har ansvar for å videreføre vedlikeholdet for de veier som kommunen allerede har påtatt seg ansvaret for. I prinsippet kan en vei endre status fra å være ”offentlig” til å bli ”privat”. Særlig praktisk er imidlertid ikke dette – og veiloven er utformet basert på en forutsetning om at offentlige veier forblir et offentlig ansvar med mindre selve behovet for veien faller bort. Veiloven har således ingen bestemmelser om at en kommune kan overdra veier til private aktører på kommersiell basis. Loven anser ikke kommunale veier som noen ”salgsvare”. I utgangspunktet er det også vanskelig å tenke seg på hvilken måte erverv av vei skulle være av økonomisk interesse for private aktører. Allmennhetens rett til å benytte veien til ferdsel vil nemlig normalt være 38
uavhengig av hvem som eier veien. Så lenge en privat aktør ikke vil ha anledning til å kreve vederlag for bruken av veien, vil veien heller ikke inneha noen kommersiell interesse. I veiloven har man utelukkende funnet grunn til å regulere situasjonen der en kommunal vei skal nedlegges. Veigrunnen skal da i utgangspunktet benyttes til annet ”offentlig vegføremål” eller til fordel for trafikken eller de veifarende. Bare dersom slike formål ikke er aktuelle, kan veien bli lagt ut som ”privat” vei. I forhold til temaet for vår utredning – multi utility og utnyttelse av samdriftsfordeler – er det således lite aktuelt å vurdere overføring av eierskapet til kommunale veier. Vi vil derfor ikke gå nærmere inn på vurderinger basert på at private aktører overtar eierinteresser til offentlige veier. Det som vil være av interesse i forhold til utredningen, er om kommunene gjennom utnyttelse av samdriftsfordeler kan oppnå en mer effektiv drift av de kommunale veiene. Det kan være aktuelt for kommunene å innlede samarbeid med andre aktører knyttet til planlegging, utbygging og vedlikehold. Samarbeidet kan skje ved at kommunene gjennomfører konkurranseutsetting – dvs. at kommunen gjennom en anbudsrunde inngår avtale med en privat aktør om f.eks. vedlikeholdet av veinettet. Alternativt kan kommunen sammen med andre aktører, f.eks. det kommunale e-verket, opprette et eget driftsselskap som skal ta seg av vedlikeholdet. Ved sistnevnte modell kan det også være aktuelt for driftselskapet å tilby tjenester på kommersiell basis overfor staten i forhold til vedlikehold av fylkeskommunale veier og riksveier. Statens Vegvesen har allerede i flere sammenhenger konkurranseutsatt vedlikeholdet av statlige veier. Statens vegvesen har utarbeidet en prosesshåndbok der konkurranseutsetting er omtalt. Det sondres her mellom funksjonsavtaler og bestillingsarbeid. En funksjonsavtale setter krav til hvilket arbeid som skal utføres og på hvilken måte. Den utførende parten i avtaleforholdet forplikter seg til å oppfylle kontraktens krav i en nærmere angitt periode. Arbeidsoppgavene innen funksjonsavtalen vil normalt være rutinepregede drifts- og vedlikeholdsoppgaver med en utføringsfrekvens større enn en gang pr. år. Prisen på utføring av disse oppgavene vil være en fast sum pr. år. Bestillingsarbeid vil derimot avtales i hvert enkelt tilfelle, og vil komme i tillegg til de forpliktelsene som ligger i funksjonsavtalen. 39
Page 1 and 2: Utvikling og dokumentasjon KOMMUNER
Page 3 and 4: Innholdsfortegnelse: Sammendrag og
Page 5 and 6: 1.2 Betydningen av at anbudsreglene
Page 7 and 8: I utredningen er det i første rekk
Page 9 and 10: • Infrastruktur er den viktigste
Page 11 and 12: Betydningen av kommunale avgifter m
Page 13 and 14: I pkt. 15 angis mer konkret hvilke
Page 15 and 16: Innen vann- og avløpstjenester er
Page 17 and 18: anbudskonkurranser. Med en slik mod
Page 19 and 20: og energiverkene må dessuten ha ka
Page 21 and 22: 2.5 Motforestillinger Selv om både
Page 23 and 24: Etter avtalen mellom selskapet og k
Page 25 and 26: gjelder i forhold til hvilke forpli
Page 27 and 28: Aksjeselskap Aksjeloven av 13. juni
Page 29 and 30: kommer til at kommunen kan delegere
Page 31 and 32: ”Generelt må det imidlertid krev
Page 33 and 34: I forarbeidene til forurensningslov
Page 35 and 36: offentlig anlegg, har dessuten lovb
Page 37: I og med at kommunen selv er lokal
Page 41 and 42: administrasjonsenhet som styrer tje
Page 43 and 44: Når det gjelder branntilsyn, er de
Page 45 and 46: 5.7 Hvordan utnytte samdriftsfordel
Page 47 and 48: driftsselskap (evt. sammen med komm
Page 49 and 50: Energiloven Krav om konsesjon Samdr
Page 51 and 52: Kommunen fastsetter i forskrift reg
Page 53 and 54: Miljødepartementet avga en uttalel
Page 55 and 56: Det er således ikke behov for å i
Page 57 and 58: 13 %. I tillegg til selve størrels
Page 59 and 60: egenregi eller ikke, vil for en sto
Page 61 and 62: Et ytterligere vilkår for at drift
Page 63 and 64: Ved bruk av anbudsformen oppnår ma
Page 65 and 66: gunstigere betingelser enn markedsp
Page 67 and 68: kompensasjonsordning for merverdiav
Page 69 and 70: Eksempler på tjenester som omfatte
Page 71 and 72: kommunale foretak). Spørsmålet om
Page 73 and 74: Se nærmere om dette i heftet Virks
Page 75 and 76: foretaket påtar seg. Organisasjons
Page 77 and 78: samvirkeforetak utgjør en uensarte
Page 79 and 80: avhengig av kommunale tillatelser,
Page 81 and 82: 14.2 Kommunal deltakelse i aksjesel
Page 83 and 84: inntas en bestemmelse om flermannsr
Page 85 and 86: I selskap som reguleres av lov om i
Page 87 and 88: For virksomheter med formål å lø
Page 89 and 90:
17.2 E-verket eies 100 % av en komm
Page 91 and 92:
større enn den nytte som må antas
Page 93 and 94:
E-verk AS •Distribusjon •VAV-tj
Page 95 and 96:
• Oppdraget fra kommunen settes u
Page 97 and 98:
Vedlegg: Nærmere om EØS-rettslige
Page 99 and 100:
kontraktsinteresse dersom et offent
Page 101 and 102:
argumenteres for at denne betraktni
Page 103 and 104:
Egenregi kan følgelig ikke kombine
Page 105 and 106:
Tilsvarende vil det være nødvendi
Page 107 and 108:
1.3.4 Forsyningssektorforskriften
Page 109 and 110:
ettigheter i strid med avtalens bes
Page 111 and 112:
Driftsselskapet kan således ikke p
Page 113 and 114:
I følge anskaffelsesforskriften §
Page 115 and 116:
Det vil f.eks. være legitimt å kr
Page 117 and 118:
den italienske regerings skriftlige
Page 119 and 120:
tilleggsbetaling er dog at denne yt
Page 121 and 122:
I NOU 2002:6 fremmes forslag til ny
Page 123:
Statsstøttebegrepet omfatter enhve
show all

Rapport fra Hjort - endelig utredning - Advokatfirmaet Lund & Co DA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?