Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 2
Teori og tidligere forskning
I denne oppgaven har jeg valgt å bruke Pierre Bourdieus praksisteori som utgangspunkt for
forståelsen av observatørenes arbeid. Bourdieus praksisteori er en handlingsteori som innfører
begrepet om habitus for å vise hvordan aktører, i kraft av en kroppsliggjort praksis, aktivt vil
søke mot å gjenskape forhold som har rot i aktørens egen bakgrunn.
Ingen velger sin bakgrunn ved fødselen, heller ikke de første år ved sosialisering. Til enhver
bakgrunn eller livshistorie er noe som er tidlig innlært, før en vet en lærer. I følge Bourdieu
vil dette sette et preg på aktøren. Dette preget vil gi felles erfaringer, om enn individuelt
opplevd, med andre fra samme tid og samme sted, en kollektiv erfaring som vil ha
grunnleggende betydning for ens seinere handlinger. Bourdieu ser samfunnet som bestående
av klasser, og aktøren vil bli prega den klassen han/hun vokser opp i.
Utgangspunk for konstruksjonen av begrepet habitus er ønsket om å overkomme
motsetningen mellom sosiologisk teori som vektlegger struktur eller aktørforklaringer
(Bourdieu og Waquant 1993). Wilken (2008) påpeker at det sentrale ved teorien er relasjoner,
og dermed består teorien både av et aktør og strukturperspektiv. Hensikten her er å gi en
avgrensa presentasjon av hovedbegrep. Med utgangspunkt i at dette er en kunstig dualisme,
søkes ved et begrepsapparat omkring habitus å bryte ned motsetningen og i stedet bruke
begge perspektiv til å skape en syntese. Habitus er kroppsliggjort og historisert praksis.
Persepsjon, kognisjon og følelser virker i et handlingsskjema, en disposisjon av hva aktør rår
over. Hos Bourdieu er aktør (eller agent) en som står for noe. Aktør står for sin kapital og
handler ut fra, og i kraft av sitt habitus innenfor et sosialt rom, og i et relasjonelt forhold til
andre. I oversetterens forord til Den kritiske ettertanke (Bourdieu 1993 side 12-14) påpekes
det at Bourdieu bruker agent, der en vanligvis bruker aktør: ”Ein agent er ein som handlar, det
er korkje tale om ein rolle eller eit fristilt subjekt som står overfor objekta i sine omgivnader,
men eit menneske som er del av praksis-samanhengar..”.
Praksisteorien konstrueres ut fra et feltarbeid blant berbere i Algerie, der Bourdieu arbeidet
som etnolog på slutten av nitten-femtitallet (Wilken 2008). Strukturalistiske antropologi var
toneangivende på den tiden (Wilken 2008). Teorien, for eksempel ved Claude Levi Strauss
bygger på ideen om å finne de underliggende mønstre i kulturen, ifølge Østerberg i forordet til
11