Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

organisasjonsmønstre er sjelden åpent diskutert. De regnes som naturlige, men er ”kulturlige”.
Denne skjulte dimensjonen dreier seg like mye om forhold som endrer seg langsomt, over
århundrene (mentalitet), som om forhold som endrer seg fra det ene tiår til det neste. Hvis en
ikke forankrer studiene av ideologiske og verdimessige strømninger i befolkningen i klare
oppfatninger av mentalitet(de mer rigide strukturene) tror jeg det er lett å tolke mer
overfladiske trender som om de går langt dypere enn de faktisk gjør.”(Gullestad 1995 side
47).
Tenkt som her, at ei virksomhet som værobservasjoner setter en struktur som inngår i hva
allerede er dagligdags og hverdagslig over tid, må den kunne antas å danne en del av
handlingsmønstret. Det som virker kjent og helt naturlig, som rutiner ved gjøremål som avgjør
hva som hva er viktig mot hva som er uvesentlig. Det er instituert er objektivert godtatt som
alminnelig (Berger og Luckman 1974).
Hva er tid?
For å forstå værobservatørenes hverdag ser jeg det som interessant å gå inn på sosiologi om
tid. Timeplanen for observatøren er satt ut fra metsystemets krav til databehov. Observatørene
har andre behov å ivareta, andre oppgaver å gjøre i sin øvrige hverdag. Deres erfaring av tid er
ikke aleine observasjonstidspunktene, men tida før, mellom og etter at målingene er gjort er
også en del av hverdagen.
All tid er ifølge Norbert Elias i essayet ”Time” sosial tid (1989). Tidsbegrepet må forstås som
en del av vår sivilisasjonshistorie. Framstilling av menneskehetens utvikling fra førhistorisk
tid og til dagens samfunn, uten avgrensing mot eksakte tidsepoker, må bli omtrentlig. Vår
moderne tid er kjennetegna ved graden av industrialisering og urbanisering, slik kan vår
sivilisasjonshistoriske nåtid betegnes som det hittil høyeste stadium. Framstillinga gir ikke ei
vurdering av hvorvidt vårt tidsbegrep er galt eller riktig, den er en begrunna påstand om at vi
selv har skapt og skaper vårt begrep om tid, vår tid i den tid og i det samfunn vi deltar i.
Tidsbegrepets utvikling handler om hva tid er, tidas ontologi, og ikke hva den bør være.
Dagens tidsbegrep er kommet til relativt seint i vår historie, etter generasjoner der språk og
kunnskapsformidling er overført. I dag snakkes det om et økt tidspress på individene.
Innlæring og tilpassing til sitt samfunns tid, er en del av individualiseringsprosessen. Uten et
17