Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

levere data som var sammenliknbare med de eksisterende, og for enkelte stasjoner over
hundre år gamle statistikker.
Offentlig meteorologisk virksomhet har som hovedoppgave å overvåke vær og klimaforhold
og å videreformidle informasjon om dette til allmennheten. Faget meteorologi utgår fra
geofysikk og har ulike retninger som aerologi (luftforskning), hydrologi (læren om vannet),
klimatologi (læren om klimatiske forhold) samt synoptikk (værkart) og værvarsling som
hovedretninger (Dannevig 2009). Utviklingen av faget fra midten av attenhundretallet fram til
i dag, står i nært forhold til utvikling og anvendelse av moderne kommunikasjonssystemer.
Telegrafen muliggjorde raske overføringer av observasjoner, i første rekke stormvarsler, men
også måleresultater fra allerede eksisterende observasjonsposter og observatorier i Europa.
Her til lands overtok meteorologisk institutt da det ble opprettet i 1866 syv værstasjoner fra
telegrafdirektøren (Wilhelmsen 1991, side 123).
Den faglige utfordringa innen meteorologien har hele tida vært å kunne forutsi været, og i den
hensikt trengtes nøyaktige målinger. Siktemålet var og er å oppdage lovmessigheten i de
atomsfæriske forhold. Videreutviklingen av faget førte fram til teorier og modeller der også
observasjoner fra høyere deler av atmosfæren inngikk. Fra telegrafi, telefon og radio ble de
første meteorologiske satellittene på sekstitallet en stor nyvinning for virksomheten.
Geostasjonære satellitter plassert over ekvator ga sammen med polarbanesatellitter som
krysser polene til sammen bilder fra hele kloden. Sammen med nye modeller og tilgangen på
tungregnemaskiner for databehandling og kommunikasjonssatelitter for nytt samband utgjør
de i korte trekk fagets teknologiske utvikling. Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI)
fikk dataregistrering fra 1957.
Meteorologiske data er målte fakta og størrelser om temperatur, fukt og lufttrykk. I tillegg
kommer visuelle observasjoner som kan omfatte værforhold som nedbørstype, vindstyrke,
bølgehøyde, skydekke og sikt, været som har vært og vær på avstand osv.. Fra mitt tidligere
arbeid i Vervarslinga kjente jeg til at det var denne delen av observasjonen som var den mest
krevende for observatørene, den de synes var vanskeligst å lære og den delen de fleste strevde
med. Alle observasjoner i værovervåkningen fra bakkenivå inngår sammen med
satellittbilder, radarbilder, observasjoner fra skip og fly, automater og flytende bøyer,
radiosonder det materialet som blir varsel og statistikk. For å innhente og utveksle
informasjon trengs ikke bare et sambandssystem, men også organisering og avtaler.
6