Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 4
Værobservatørene
Presentasjon av værobservatørene: Folk og gårder
Enga gård
Britt og Tore.
Britt er observatør, og det er hun som er intervjua. Arbeidet tok hun da hun var heimeværende
mens ungene var små. Hun har hatt det i fire fem år. Kåre er stedfortreder, men de observerer
begge ettersom det høver. Familien har flere barn i skolealder. En av foreldrene bor også på
gården. Begge ektefellene har lønnsarbeid utenfor gården, han i hel og hun i halv stilling. På
gården har de sau. De flytta tilbake til heimplassen etter noen år borte for utdanning og
arbeidsliv.
Intervjuet ble gjort på kjøkkenet, her var og en liten kontorkrok der telefonen sto. der ble
dagboka oppbevart og ”metten” skrevet. Resten av bøker og papirer som tilhørte
observasjonsjobben lå i ei skuff i kjøkkenbenken. Underveis i intervjuet fikk jeg servert kaffe.
Om hvorfor hun tok stasjonsarbeidet sier Britt: ”Jeg må kalle det for impulshandling. Vi fant
nå liksom på at, - ungene var små da vi kom hit, og så var det egentlig meninga at jeg skulle
være hjemmeværende, - jeg hadde gjerne lyst å tjene noen krone. Det var det som var
meninga i utgangspunktet, og så ble det nå fjøsen da, og så ble det nå bare sånn.”
De fikk høre at det var svært mange søkere til stillinga som observatør. Opplæringa var det
som ble fortalt i forbindelse med oppsettinga av instrumenthytta. Kåre lærte seg det selv og så
lærte Britt det av han. Etter et års tid fikk de komme på kurs på Blindern. Begge har glede av
arbeidet, og de lager selv en liten lokal værstatistikk. Det er trivelig med oppmerksomhet
omkring værstasjonen, og været er et greit samtaleemne for å bli kjent med folk, særlig de
eldre i bygda.
Intervjusituasjonen ble prega av det aktivitetsnivået som settes der unger er omkring,
telefonen ringer, kjæledyr smetter rundt og nabobesøk forekommer. Fordi Britt skulle på
arbeide i etterkant av intervjuet, var det mye som måtte avtales og ordnes.
31