Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Frivillighet
Værobservatørene ble tidligere kalt ”frivillige observatører”, til forskjell fra de som hadde
værobservasjon som en del av et annen offentlig arbeid, for eksempel på fyrene. Frivillighet
knyttes til frivillig arbeid, og de positive valørene dette har i befolkningen. Begrepet benyttes
i medieoppslag om værobservatørene og gir således mange uklarheter. Faktisk utføres det mer
arbeid i observatørjobben enn tida som lønnes. Her er det snakk om et kontraktsfestet avtalt
forhold. Tida det tar å ha dette arbeidet kan vanskelig ikke måles. Det forhold at observatørers
hverdags liv ikke skiller seg merkbart mye fra andre bygdfolks, og som fra arbeidsgiverhold
enkelt kan betegnes med at ”de er der likevel”. Det bekreftes ofte av observatørene selv, for
eksempel i media. Det kommer også fram her i min undersøkelse. De er der likevel, det er
slett ikke noe å tenke på.
Alle observatørene er fornøyde med at de har lønn. I tillegg setter de pris på det når de får
honnør, at arbeidet anerkjennes. Det er med stolthet de forteller om tilfeller der arbeidsgiver
vet og vil bekjentgjøre for offentligheta at observatører ved sitt arbeid gjør en særlig innsats.
Slik er selvsagt også værstasjoner om enn svært så marginalt og et særegent bidrag, en syssel
til økt inntekt et bidrag mulig blant flere inntektskilder i hushold. Et tilskudd til familiers
inntekt eller pensjoner, eller hennes inntekt og egne penger.
Hverdagen
De rutiner observatørene har bygd opp rundt observasjonsarbeidet over år er vilkåret for å
klare en slik jobb. De er ikke nødvendigvis så opptatt av innholdet i oppgaven, de har sin
strukturerte hverdag, og over tid har dette blitt en selvfølge. De har tatt høyde for alle de
daglige målingene og innrettet seg på sitt vis, og varierende. Man er alltid oppe likevel, var
utsagnene på Vika gård. Eller man ser ingen grunn for å være oppe hvis man ikke har annet å
gjøre, og legger seg igjen etter første mett, slik de forteller om på Fjellset. På Dalgård har de
strenge selvpålagte krav, har man påtatt seg dette så skal det gjøres skikkelig. Vilkårene for å
gjøre jobben er ikke så ulik fra sted til sted, men det er forskjell på hvordan vilkårene erfares.
Mattider innrettes etter måletidene både på Vika og Enga gård. Den daglige rutine og
gjentakelsene over år former hva oftest kalles handlingsmønstre: Den jevne hverdag.
Timeplanen, den er det meteorologiske systems tid, og faller ikke helt inn i lokale tidsrytmer.
Den bryter med det vanlige liv, og observasjonene blir den del av hverdagen ved at
70