Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

men hun skulle spørre meg. .. Da var jo hun yngste lita, og jeg tenkte at nå blir jeg heime
likevel, .. og sånn begynte det, så jeg søkte altså ikke,” sier kona på Dalgård.
På Vika gård var det herredsagronomen som kom og spurte om de kunne ta værstasjonen.
”Ja, jeg dreiv jo gården da jeg overtok, og det var helt nødvendig fordi det var så dårlig
betalt det her arbeidet da, …. Jeg skjønte nå det at det var ikke noen stor betaling, det der, for
det var en fem seks tusen for året, det var jo ingenting, men jeg skjønte nå det at det kom til å
bli pålagt, så jeg tok det nå. … Og da var det nå at det kom to meteorologer da sia, og skulle
se på den her stasjonen da, og de spurte nå mye etter om at jeg trodde at jeg kom til å ha det.
… Ja også svarte jeg det at nå som de har fått meg til å ta det så kom jeg ikke til å si opp i
morgen, hvis det var mulighet så kom jeg til å ha det”, sier mannen.
”Ja jeg fikk det nå til slutt da, det var jo ingen andre de kunne få til det” sier en fra eldste
generasjon, mannen på Fjellset, som overtok etter yngre folk som ikke kunne passe tida. Han
søkte om å bli observatør mens de andre var blitt tilspurt.
Å lære seg jobben:
Opplæring i jobben som værobservatør var det ulike erfaringer med. På gården Vika forteller
de om denne erfaringa: ”han var nå her, - han var nå her en dag og satte opp den hytta da, og
så om kvelden, så skulle han lære oss opp til det, det var så. Det var ikke mange timene, og så
skulle en få til en mett, og så bare begynne da, med en gang. Ja, for jeg var så nervøs, ….”
sier kona på gården. ”… men så var han her dagen etterpå” tilføyer mannen, og: ”…. ja han
var så innlevd i det der at han levde lag med termometrene”.
Opplæringa ble ikke alltid ansett som tilfredsstillende av observatørene: ”Å nei, jeg måtte ofte
slå opp da jeg begynte, både i den ene og de andre bøkene så, ser bar nå om høsten for
eksempel når sneen kommer, så har du jo glemt nær sagt, ja marka tilstand når du kommer så
langt at du skal. Da må du se etter i papirene så mang en gang” sier mannen på Lia gård.
Skyene kan synes som det vanskeligste å lære: ”Ja for det første så må en jo følge med, nå –
jeg går heime nå. Hele tida, så må en følge med skyene da, hvilke cirka skyer det er akkurat
nå, eller den tida jeg leser av. Og det kan jo være litt problematisk mang en gang, når at de
her skyene forandrer seg fort. Så jeg måtte jo spørre dem, nå hva jeg skulle gjøre, skal jeg
41