Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Vika). På Fjellset er det nesten helt urimelig å forstå at det går an å velge vekk værstasjonen.
På Skogstad finner vi ei moderne bondekone. Hun går sjelden i fjøset, og fjøset er blitt en
mannfolkarbeidsplass der bonde og avløser stort sett arbeider. Hun blir husmor for mann og
barn, hun blir også stedfortrederen til værobservatøren. De yngre svigerdøtrene som har
arbeid utenfor gårder der mannen arbeider, blir av de eldre observatørene sett som hindringen
for at stasjonen kan videreføres der på gården
Bortsett fra på Dalgård, som nevner sønnens fritidsinteresser som et hinder for at
observasjonene kan bli videreført, er det klart for de andre at når kona ikke kan ta det så må
de slutte. Plikt blir ikke for alle å drive med observering. Tvert om, de ønsker å leve med
vanlig lønnsarbeid og ha fritid også, selv om de har gård. Stedet er økonomisk og sosial
kapital ved utgangspunktet. Kulturell kapital som konverteres er evne til nettopp å greie
værobservasjoner. Observasjonsarbeide som pris eller som belønning for å ville bo på sin
heimplass i bygd?
68