Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 3
Framgangsmåte og metode
Temaet i denne oppgaven er ikke å løse et eventuelt rekrutteringsproblem for Vervarslinga.
Det er heller ikke å ta opp arbeidsvilkår og fagforeningssaker for observatører eller å kritisere
Meteorologisk Institutt for den avtalen begge parter, både arbeidstaker og arbeidsgiver har
aksepterer. Min stilling som tilsatt ved Vervarslinga på intervjutidspunkt kan tenkes å ha
påvirket materialet ved at jeg ble sidestilt med inspektører av observatørene, eller i motsatt
retning, at jeg ble sidestilt med en kollega som kunne bringe videre saker.
Forenklet skille for å ordne i samfunnsvitenskap kan en dele retningene etter de som er
aktørorienterte og sikter mot forståelse og mening, eller motsatt, de retninger som betrakter
systemer som viktigste bidragsytere til forklaringer. En kan også skille mellom siktemålet å
Finne aktørers forståelse eller å søke å gi forklaringer på et fenomen. Kvalitativ metode er
valgt fordi det er viktig å få vite mer om hva de som utfører arbeidet som værobservatør
mener om sin situasjon. Jeg er altså ute etter å forstå aktørenes meninger og forståelser av sin
situasjon.
Metodekapitlet er helt enkelt en redegjøring for framgangsmåte og en begrunnelse for denne.
Underveis er det valgt et teoretisk ståsted til utforming av ei vid problemformulering, men
retta mot å finne ut mer om praksisen til værobservatørene, ut fra en antakelse om at denne
kunne forklares ved hjelp av teori om habitus.
Egen arbeidserfaring som observatør
Da jeg begynte i flyværtjenesten og var fersk i observasjonsarbeidet, så jeg langt mer enn
koden ga rom for å fortelle om. I iveren etter å finne ut hvilken skytype det ”egentlig” var, slo
jeg ofte opp i bøkene, så på bildene og leste. Jeg spurte andre og var stort sett i tvil. Men fra å
se hver enkelt observasjon som en miniatyr forskningsoppgave jeg skulle løse, ble ”løsninga”
den enkle erkjennelse at jeg sorterte naturfenomen etter andres fastlagte kodeskjema. Teorien
bak var frontmeteorologien, der en har faste sett av skyer for varm eller kaldfront, for jevn
nedbør eller bygevær, for opptrekk eller opplett, for finvær og for gråvær. Ut over dette virka
det viktigste og riktigste å være at jeg gjorde jobben omtrent som de andre i turnusen. Det var
bedre med et standardisert avvik, som ble til ”normalen”, enn å slingre med bedømminga.
24