Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

heime, noe som er mer spesielt. Observatørene lager seg rutiner for hvordan de skal rekke
over ulike gjøremål: ”Men sånn som nå, så skal jo jeg på jobb da, jeg begynner halv tre, og
da er det som regel sånn at en av de eldste ungene som les de her tallene, så da må de lese
når jeg ikke er her” sier kona på Enga gård.
Det er optimistisk gjort av de som har planlagt å få en stedfortreder midt på dagen, slik de
gjorde en gang på Enga gård. Da det ble sendt ut tilbud for opplæring av stedfortredere, tok
hun det på alvor. De får tak i en nabo til å ta middagsmålingen i en periode. Om den ”gode
nabo” som skal hjelpe til umiddelbart forstår hva hun eventuelt binder seg til, er uvisst. Hun
vil få betalt for tjue minutters arbeid midt på dagen, eller noe som er en times arbeid i praksis
siden hun vil trenge tid på å komme dit. Målinga midt på dagen er det tidspunktet som i vanlig
hverdag bryter mest med normalarbeidstid.
På Enga gård brukes både mann og barn til overlappinger for å få værstasjonen betjent mens
hun er på annet lønnsarbeid, mens det for familien på Moen gjelder det at kona må ha fri for å
få behandling. Som syk tar hun det som en selvfølge. Så er da heller ikke fraværet all verden,
men begrenser seg til en formiddag pr uke. Forskjellene er at den ene, på Enga gård, tok
jobben fordi hun mente hun ville bli heimeværende, men endra mening. Den andre, kona på
Moen, tok arbeidet fordi hun ble syk og derfor vil bli hjemme. Begge vil ha jobben, og begge
klarer den, men strategiene er forskjellige. Det å strekke seg langt for å greie å ivareta arbeidet
i tillegg til omsorg og gård være heime er annerledes enn strategier for å greie over å ha både
stasjon, gård og utearbeid.
På Moen er de fornøyd med å beholde stasjonen de fikk. Yrkeslivet er begrensa av sykdom,
og i denne situasjonen er det å greie å ha en stasjon et avgjort gode. Ut fra opplysning om
helse er det grunn til å anta at når stasjonen er oppført i ektefelles navn er det av praktiske
årsaker med hensyn til mulig uføretrygd. Den gang var det ikke anledning til, som i dag, å
tjene penger ved siden av trygden. Videreføring av stasjonen på Enga vil bero på i hvilken
grad hun klarer å styre sine medhjelpere. Ektefellen skal ikke være fulltids heimeværende,
men arbeide halv stilling. Prosjektet der hun tilnærma søker å skaffe seg like vilkår med de
menn som har stasjon mens kona er heime om de må vekk, eller som på Moen der mannen
stort sett er borte på dagtid. Det interessante her for tema her er at den yngre generasjon
kvinner ønsker å løse oppgaven på nye måter. Å bruke hele familien i arbeidet er en kjent og
tradisjonell løsning på gården. Det er litt mer uvanlig at det er mannen som vil gå over til halv
44