Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

En annen gang kom han til å ødelegge et termometer: ”.. jeg hadde en gang en guttunge på
besøk, et barnebarn, så skulle han være med borti der og se, og så enset ikke jeg på at han sto
i bredd med meg, og skulle slå, slår jeg så - slår jeg tremometeret i hodet på han så det gikk i
to deler ”, sier han. Han har flere historier om hvordan ting kan gå galt, og avslutter: ”Nei, det
må jeg si, at jeg har blitt pent behandlet ihvertfall, …. … har det vært noe med stasjonen, som
har slått feil, så har jeg fått hjelp, momentant, det har ikke hefta”,
Av og til kommer det inspeksjon på stasjonene, og da skjer det ting utenom det daglige. ”Det
var nå tre mannfolk her, for ett-to år sia”, sier mannen på Liagården. ”De var tre stykker, en
malte han malte der og vaska den hytta og kontrollerte, så begynte det å regne da de kom her
og skulle male, ja nei det gjorde ingenting, de malte like godt de,…”.
- Ja, men hvorfor er det de som maler?
”Ja jeg har brukt å male før altså, men nå kommer de og maler selv”, sier han.
Observatørene forteller om en hverdag som er fastlåst til observasjonstidspunktene. Praksisen
”formes” i hverdagen, ved å ha stasjonen, ved at de selv ordner med hvordan de vil innrette
seg. ”Vi har faktisk lagt hele bruket opp etter observasjonstidene, - at jeg begynner dagen
med observasjon før jeg tar det vanlige, og så har vi da lunsj midt på dagen, og så er vi
ferdige med kveldsarbeidet før vi tar observasjonen på kvelden” sier mannen på Skogstad.
Den som er aleine hele dagen, særlig på formiddagen står kanskje litt friere til å velge hvor
mye og hva observeringa skal være for dem.
”Ja, jeg var nå spurt da og så høvde det til at jeg arbeidet her oppe, og jeg gikk heim for å få
det til å fungere det her, slik ordna jeg meg, og gikk heim til middags hvis hun var borte, og
leste av, så jeg hadde en times middagspause, og det var sånn ca en kilometer å gå da, her i
fra,” sier mannen på Lia. Intervjueren kommenterer at det blir ikke mye mattid da? ”Nei det
var lite”, sier kona, og mannen fortsetter: ”nei det er nå så, du vet at har jeg ikke kunnet gjort
det så, har jeg hatt et arbeide så jeg måtte bort, så har jeg ikke kunnet hatt det. … For man er
jo egentlig, man oppdager jo, du sier du tar tre observasjoner i løpet av dagen, så tenker du
ikke så langt at du var bundet til fast tid, da vi søkte så var det litt, men så er det jo det at det
er såpass tidlig at sånn som foreldremøter og alt det der, det har jeg plotta inn etter metten. ”
Uttrykket å gå etter klokka får en bokstavelig betydning på disse gårdene. Øvrige avtaler er
nok også etter klokka, men i intervjuene kommer det fram at de går etter klokka hele dagen
43