Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

deres, ”en sterk pliktetisk mentalitet”, som fulgte dem videre i livet. Utdanning var fjernt og
sjeldent. For etterkrigsgenerasjonen var erfaringa med tungt arbeid i større grad noe de erfarte
i tidlige ungdomsår, en overgang. De fleste fikk seinere lettere arbeide. Identiteten deres er
knytta til mobilitet, sosialt og geografisk. Selv om mange her har kronglete karriereveier, står
yrkeskarrierer likevel ennå som et sentralt tema. Den yngste generasjonen her har spredt
erfaring med arbeide. De er mest mangearta og har problemer med sosial orientering.
Ledemotiv er å finne ut hvem de ønsker å være. Arbeide blir her et middel og ikke et mål i seg
selv (Almås m. fl. 1995 s103-104). ”På tross av utviklinga av en mer homogen nasjonal
kultur viser materialet at det fortsatt er markerte kultur og livsformsforskjeller mellom by og
land og mellom den nye middelklasse og de forskjellige kroppsarbeidende klasser” (Almås m.
fl. 1995 side 104).
Bygda
Bygda har endret seg, fra ei tid der primærnæring var hovednæring til bygder i dag med et
mer sammensatt yrkesliv. Overgangen fra det som kan kalles det gamle jordbrukssamfunnet
til industrisamfunn fra 1850 til 1914, er kalt det store hamskiftet i jordbruket (Almås 1985).
Befolkningsveksten ga ikke rom for alle i bygdene, mange emigrerte, tjenestefolk ble
industriarbeidere og flere ble småbrukere. Husmannsvesenet ble avviklet. Overgangen til fast
arbeid ved fabrikker var for mange en heving av levestandarden og en trygghet. Hamskiftet
kan også sees på som en kulturell og sosial endringsprosess, som ga ulike resultater for
kvinner og menn og der hamskiftet i liten grad endra kvinners stilling i landbruket (Thorsen
1994 side 21). Siste store endring, ”det nye hamskiftet”, kom fra sekstitallet og utover. I
jordbruket skjer det en mekanisering, markedsendring får innvirkning på primærnæringene og
fraflytting fra bygdene og nedlegging av gårdbruk blir resultatet. Et nytt bygdsamfunn med
annet yrkesliv og nye arbeidsplasser for kvinner kommer. En del av det tradisjonelle
arbeidslivet på gårdene har vært ulik tilleggsproduksjon for eget bruk hjemmemarked eller
salg. På småbruk med husdyrhold kunne slikt salg gi en viktig inntekt. Hva arbeidslivet i bygd
og på gårder kunne innebære har blitt vist i en etnologisk livsløpsstudie av samtaler med tre
generasjoner bondekvinner fødte fra 1910 til 1956. Fortellingene handler om den
fleksibiliteten kvinnene har vist i arbeidslivet, både i omsorgsarbeidet og som medhjelpere
utendørs på gårdene. Det viser et hierarkisk familieliv, med klar arbeidsdeling mellom
kjønnene. Hierarki var det også mellom kvinner; mor over datter, svigermor over svigerdatter,
samt slektshierarkier (Thorsen side 241). Thorsen bruker begrepet patriarkatets janusansikt
22