Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Observasjonsjobben kan også gå i arv mellom generasjoner som på Lia gård: ”Jeg begynte jo
liksom bare fordi min mor hadde den før.”(mannen). ”Hun hadde bare nedbøren, og da de
skulle begynne da med den her stasjonen, så spurte de da om vi hadde interesse av å overta
en sånn stasjon, det var på den måten det ble, det var ikke avertert eller noe, - ja det var da
muligens avertert, men jeg tror ikke det var det.”.
Kona på Moen fikk høre om at værstasjonen ville bli nedlagt, og at det skyldtes problemer
med å få sendt observasjoner til de faste tidene. Når hun likevel var heime, kontakta hun
kommunen og argumenterte for viktighet av å ha værstasjonen i området, og at hun godt
kunne gjøre dette. Hun kjente litt til arbeidet fra før av.
Motivasjonen for at de på Vika gård ville bli observatører er at de vil tjene litt mer. Fra
arbeidsgiverside motiveres de til å gjøre det bedre enn forrige, de bør ikke være ”veldig
opptatte”. Stasjonsarbeidet må kunne ivaretas, og man kan helt enkelt ikke bare stenge for å
dra bort. Når en gammel stasjon skal skifte observatør er det ofte viktig for Vervarslinga å
forsøke å få værstasjonen plassert så nær det opprinnelige stedet som mulig (jfr. tidligere om
homogen klimarekke). Her fortelles det om at de først valgte ikke greier det. På Moen er de
litt ubekvemme med å fortelle dette om en sambygding. Årsakene til at den andre sluttet er
grunnen til at de blir valgt.
På Fjellset søkte de jobben: ”nei, det var da lyst ledig, vi sendte en søknad”, sier han. ”så, vi
måtte være heime sånn bestandig, når en hadde krettur …, og den tid var det nå ikke så store
penger som nå,” sier kona. ”De spurte om vi ville ha (måling) klokka ett om natta, da fikk vi
straks mer i lønn”. Og hun fortsetter: ”nei, så sa jeg du må nå ikke tro jeg fer opp om
natta…”. Før stasjonen kom til Fjellset var den lenge på en annen gård der det var skole og
telegraf, sønnen på gården ville ikke overta og stasjonen ble flytta.
Både de som tilbys og de som søker jobbene blir informerte om hvor viktig det er å holde de
faste observasjonstidspunktene. Hvis de ikke holder tida blir det lønnstrekk, eller oppsigelse.
De som rekrutteres etter forrige generasjon i familien forventes å gjøre nettopp slik
forgjengerne gjorde. ”Arven” av stasjon blir også en arv av forventninger. På Dalgård var
stasjonen egentlig nedlagt, men de fikk ikke noen andre til å ta den; ”…så ringte de fra
Vervarslinga til mor mi, og spurte om hun kunne tenke seg å ta det igjen. Det kunne hun ikke,
40