Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 8<br />
Avslutning<br />
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan værobs<strong>er</strong>vatørene kombin<strong>er</strong><strong>er</strong><br />
obs<strong>er</strong>vasjonsoppgavene og andre form<strong>er</strong> for arbeidsoppgav<strong>er</strong> i hv<strong>er</strong>dagen. Betydningen av<br />
gården og stedet d<strong>er</strong> værobs<strong>er</strong>vasjonene har funnet sted har også blitt <strong>vi</strong>et noe plass. Vid<strong>er</strong>e<br />
har jeg drøftet hvordan det kan forklares at værobs<strong>er</strong>vatørene i en årrekke har blitt kalt<br />
”fri<strong>vi</strong>llige obs<strong>er</strong>vatør<strong>er</strong>”, og jeg har redegjort for hvordan de <strong>er</strong> blitt værobs<strong>er</strong>vatør<strong>er</strong>, fra å<br />
søke jobben til motiv<strong>er</strong> for å bli obs<strong>er</strong>vatør, ell<strong>er</strong> å bli værende i jobben.<br />
Værobs<strong>er</strong>vatørene <strong>er</strong> rekrutt<strong>er</strong>t til arbeidet på ulike måt<strong>er</strong>. I mitt mat<strong>er</strong>iale <strong>er</strong> det noen som på<br />
en måte har ”arvet” jobben som obs<strong>er</strong>vatør siden værstasjonen var lagt til gården de arvet, og<br />
at de d<strong>er</strong>for også fikk tilbud om å ov<strong>er</strong>ta obs<strong>er</strong>v<strong>er</strong>ingen. Slik arv<strong>er</strong> de ikke bare gård, men<br />
også værstasjon. Enten de nøl<strong>er</strong> ell<strong>er</strong> de straks tar arbeidet, k<strong>vi</strong>l<strong>er</strong> det et ansvar på dem. De<br />
som blir tilbudt værstasjon, <strong>er</strong> utvalgt og de kjenn<strong>er</strong> seg beæret på grunn av dette. De som<br />
søkte om å bli værobs<strong>er</strong>vatør s<strong>er</strong> det som en oppgave å klare jobben, gj<strong>er</strong>ne bedre enn den<br />
forrige som hadde den.<br />
Felles for alle obs<strong>er</strong>vatørene var at de startet da de var voksne familiefolk, det var gj<strong>er</strong>ne<br />
barnefamili<strong>er</strong>. Et annet fellestrekk var at kona var heime på gården da de startet. Hun ”var d<strong>er</strong><br />
<strong>likevel</strong>” for omsorg og fjøs og annet gårdsarbeid.<br />
Motivene for å bli værobs<strong>er</strong>vatør<strong>er</strong> var også ganske like. Det var et arbeid som kunne<br />
kombin<strong>er</strong>es med gårdsdrift ell<strong>er</strong> andre oppgav<strong>er</strong> for en som <strong>likevel</strong> var bundet til stedet. Det<br />
var en timeplan som kunne passe dem. Om lønna var lav, så var det kontante peng<strong>er</strong> å tjene på<br />
jobben. De <strong>vi</strong>l tjenepeng<strong>er</strong>, øke sin økonomiske kapital. I tillegg var det positivt å ha<br />
værstasjonen på gården, den kunne øke ell<strong>er</strong> vedlikeholde d<strong>er</strong>es posisjon i bygda. V<strong>er</strong>diene<br />
som kan sies å være knyttet til arbeidet på en værstasjon; pålitelighet, trofasthet, lojalitet og<br />
tillit, <strong>vi</strong>l hell<strong>er</strong> styrke enn svekke d<strong>er</strong>es sosiale posisjon i bygda. Int<strong>er</strong>esse for meteorologi var<br />
for noen et motiv.<br />
69