Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

levere data som var sammenliknbare med de eksisterende, og for enkelte stasjoner over hundre år gamle statistikker. Offentlig meteorologisk virksomhet har som hovedoppgave å overvåke vær og klimaforhold og å videreformidle informasjon om dette til allmennheten. Faget meteorologi utgår fra geofysikk og har ulike retninger som aerologi (luftforskning), hydrologi (læren om vannet), klimatologi (læren om klimatiske forhold) samt synoptikk (værkart) og værvarsling som hovedretninger (Dannevig 2009). Utviklingen av faget fra midten av attenhundretallet fram til i dag, står i nært forhold til utvikling og anvendelse av moderne kommunikasjonssystemer. Telegrafen muliggjorde raske overføringer av observasjoner, i første rekke stormvarsler, men også måleresultater fra allerede eksisterende observasjonsposter og observatorier i Europa. Her til lands overtok meteorologisk institutt da det ble opprettet i 1866 syv værstasjoner fra telegrafdirektøren (Wilhelmsen 1991, side 123). Den faglige utfordringa innen meteorologien har hele tida vært å kunne forutsi været, og i den hensikt trengtes nøyaktige målinger. Siktemålet var og er å oppdage lovmessigheten i de atomsfæriske forhold. Videreutviklingen av faget førte fram til teorier og modeller der også observasjoner fra høyere deler av atmosfæren inngikk. Fra telegrafi, telefon og radio ble de første meteorologiske satellittene på sekstitallet en stor nyvinning for virksomheten. Geostasjonære satellitter plassert over ekvator ga sammen med polarbanesatellitter som krysser polene til sammen bilder fra hele kloden. Sammen med nye modeller og tilgangen på tungregnemaskiner for databehandling og kommunikasjonssatelitter for nytt samband utgjør de i korte trekk fagets teknologiske utvikling. Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI) fikk dataregistrering fra 1957. Meteorologiske data er målte fakta og størrelser om temperatur, fukt og lufttrykk. I tillegg kommer visuelle observasjoner som kan omfatte værforhold som nedbørstype, vindstyrke, bølgehøyde, skydekke og sikt, været som har vært og vær på avstand osv.. Fra mitt tidligere arbeid i Vervarslinga kjente jeg til at det var denne delen av observasjonen som var den mest krevende for observatørene, den de synes var vanskeligst å lære og den delen de fleste strevde med. Alle observasjoner i værovervåkningen fra bakkenivå inngår sammen med satellittbilder, radarbilder, observasjoner fra skip og fly, automater og flytende bøyer, radiosonder det materialet som blir varsel og statistikk. For å innhente og utveksle informasjon trengs ikke bare et sambandssystem, men også organisering og avtaler. 6
Den internasjonale meteorologiske organisasjonen (IMO) ble stifta i 1873 (met.no: meteorologiens historie). Sia 1951 har FN organisert medlemslandenes meteorologiske virksomhet i World Meteorological Organisation WMO. Fra 1963 har World Weather Watch programmet, som omfatter det globale observasjonssystemet, telekommunikasjonssystemet og det globale databehandlingssystemet arbeidet for utveksling av informasjon, standardisering og felles prosedyrer for arbeidet. WMO har og samarbeide med ikke medlemsland og med privatdrevne naturvitenskapelige organisasjoner. Ved oppretting av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI, seinere MI og www.met.no) i 1866 fikk vi her i landet den offentlig autoriserte meteorologien. DNMI var på nittitallet underlagt Kirke-, Undervisnings- og Forskningsdepartementet, seinere Kunnskapsdepartementet, og ledes av et offentlig oppnevnt styre og av direktør. Instituttet ble på tidlig nittitall regionalisert til tre varslingsregioner der region nord omfatter de tre nordligste fylkene, Svalbard og arktiske stasjoner og havområdene i nord. Ansvar for, og tilsyn med observasjonssystemet lå lenge under meteorologisk divisjon sentralt på Blindern. Etter regionaliseringa ble mesteparten av det faglige og tekniske arbeidet i tilsynet med stasjonene utført av personell fra Vervarslinga for Nord Norge (VNN). Ansvaret for personalsaker var fortsatt ved sentraladministrasjonen på Blindern i 1996. Synopstasjonen: Den manuelle værstasjonen Den viktigste betingelsen for å kunne opprette og drive en synoptisk værstasjon, også kalt manuell værstasjon, er at noen påtar seg å utføre arbeidet. Værrapportene skal leveres kontinuerlig uka gjennom og året rundt. Uten en stedfortreder vil så vel sykdom som ferier gi avbrekk som i tillegg til å gi mangel for varslingsgrunnlag vil svekke kvaliteten på ”observasjonsrekka” fra stasjonen. Det er også av betydning for faglig kvalitet i værvarslinga at stasjonen forblir på samme sted lengst mulig (Steffensen 1980). Instrumentene som brukes på den enkelte stasjon monteres i ei instrumenthytte. I hytta er det vanligvis tre termometre og et hygrometer til måling av luftfuktighet. For nedbørsmåling settes det opp en stolpe med stativ på toppen. Dersom stasjonen skal ha vindmåler trengs ei mast til den, samt en overføring for innendørs avlesing. Har stasjonen barometer og barograf må dette stå innendørs. 7
Page 1 and 2: Jorun Eliassen: Mens vi likevel er
Page 3 and 4: Kapittel 1 Innledning og bakgrunn f
Page 5: instrumenter og frivillige med stat
Page 9 and 10: Sammendrag Verden over leverer obse
Page 11 and 12: Kapittel 2 Teori og tidligere forsk
Page 13 and 14: Mellom forskers analytiske skjema o
Page 15 and 16: det i en umiddelbar handling vil st
Page 17 and 18: organisasjonsmønstre er sjelden å
Page 19 and 20: Jeg har gjengitt noen av de synspun
Page 21 and 22: Lønnsarbeid skjer i arbeidsmarkede
Page 23 and 24: om den udiskutable ordning der kvin
Page 25 and 26: I korte vikariater på fyrstasjoner
Page 27 and 28: Informantenes fortellinger ble anal
Page 29 and 30: Etikk I presentasjonen av materiale
Page 31 and 32: Kapittel 4 Værobservatørene Prese
Page 33 and 34: Ellen er glad de fikk stasjonsarbei
Page 35 and 36: de dette går greit. Metkontoret he
Page 37 and 38: lei og avsides, så det er ikke så
Page 39 and 40: noe for. Men svært mange av dem ha
Page 41 and 42: men hun skulle spørre meg. .. Da v
Page 43 and 44: En annen gang kom han til å ødele
Page 45 and 46: jobb midt i livet for å være heim
Page 47 and 48: Et jubileumsnummer av tidsskriftet
Page 49 and 50: offentlig sektor har sikkert både
Page 51 and 52: Værobservatører har vært lønna
Page 53 and 54: ”fleksible kjønn” om gårdskvi
Page 55 and 56: Flere av observatørene var ved til
Page 57 and 58:
Vi ser ut fra dette materialet hvor
Page 59 and 60:
gammeldags utholdenhet, eller kansk
Page 61 and 62:
arbeidsgiver valgte ut observatøre
Page 63 and 64:
Arbeidets mening uttrykkes og i tro
Page 65 and 66:
Dette utsagnet tyder på at skyobse
Page 67 and 68:
at denne arbeidsdelinga ikke er et
Page 69 and 70:
Kapittel 8 Avslutning I denne oppga
Page 71 and 72:
observatørene tilpasser seg observ
Page 73 and 74:
- ved å greie det, tross sykdom -
Page 75 and 76:
Bourdieu, Pierre (1995 ): Distinksj
Page 77 and 78:
Nordlandsposten 10.10. 1997, ”25
show all

Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?