Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Flere av observatørene var ved tilsetting også deltakere i lag og foreninger, hadde ulike verv.
Det må være rimelig å anta at de eventuelle papirer de oppbevarte i den anledning, også var
plassert i kjøkkenet, om de da ikke hadde skapplass andre steder som i stue gang eller på
soverom. Som selvstendige næringsdrivende, må de ha hatt plass til regnskaper. På kjøkkenet
er det også små lager av viktige ting som oppskrifter, huskelapper og kokebøker, aviser og
noen steder en bladhaug.
Tilsiget av papirer har vært stort gjennom årenes løp, ulike beskjeder vedrørende
kodeendringer, sommertidsvarsler og lignende. Her som ellers i etaten en rekke rundskriv. Alt
i alt er det blitt en del, og det er ikke lagra i statlige brune ”aktmapper”, men med
hjemmearkivets bunkemodell.
Kjøkkenet er et høvelig sted også fordi det er her telefonen er, om den ikke er i gangen rett
utenfor kjøkkendøra slik som på Liagården. Vi er i fasttelefonens tid. På kjøkkenbordet passer
det fint å sette seg til å skrive, før maten kommer på bordet. Særlig for de eldre er det viktig å
sitte godt og riktig når de skal skrive, yngre kan ta dette enklere. For de som lærte å skrive
med penn før korrekturtapen kom, er skriving et alvor i seg selv. Noe annet er og at etter
folkeskole har det mest skrevne, foruten metrapporter, kanskje vært saker som har angått
gårdens økonomi. Bøkene jeg får se er bokstavelig talt plettfrie, og har slik tydelig gått klar av
både brødsmuler og andre matspor. Rekkefølgen har vært først met så mat. Når dagboka
kommer fram er bordet reint, når den pakkes vekk da først kommer maten på bordet.
Her er eksempel på kontorrutiner: ”Ja, jeg har fast rytme, nei det går på te, det første jeg
kommer ned, ja står da opp til vanlig da i sekstida om morran om vinteren, og syv nå om
morran. Så er det å finne fram kasserrollen, slå på kokeplata, og sette på kokeplata med et
par kopper vann i da, og koke meg en kopp te, og smører meg på et par brødskiver og gjøre
det greit, og så tar jeg teen og brødskiven mens jeg venter på at de ringer” sier mannen på
Lia. Han er ute i så god tid at han rekker å spise før leveringa, men etter at alt er gjort ferdig
og lest i gjennom før de ringer.
For de med gård er det i slåttetida kvinnene som går inn for å lage middag samtidig som de tar
metten. ”- i sommer avpassa vi måltidene etter værvarslinga” sier kona på Enga gård, mens
kona på Moen viser til at de likevel må spise: ”- for min del så har en jo middag i den tid da
,må en jo inn …”.
55