Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
andre kan tas ved anledning. Likeså har rekkefølge av arbeidsoppgavene betydning (Em<strong>er</strong>eck<br />
1989 side 63-65).<br />
Værobs<strong>er</strong>vatørene jeg har stud<strong>er</strong>t <strong>er</strong> aktør<strong>er</strong> i et v<strong>er</strong>densomspennende nettv<strong>er</strong>k i<br />
meteorologien d<strong>er</strong> tidskoordin<strong>er</strong>ing <strong>er</strong> nødvendig. Tv<strong>er</strong>s gjennom samfunnsendring<strong>er</strong> har<br />
tidsriktige rekk<strong>er</strong> av mål<strong>er</strong>esultat<strong>er</strong> blitt lev<strong>er</strong>t inn til en institusjon som har gjennomgått store<br />
teknologiske endring<strong>er</strong>. Hva <strong>er</strong> tid for værobs<strong>er</strong>vatørene, og hvordan klar<strong>er</strong> de å gjennomføre<br />
målingene, og hvordan <strong>er</strong>far<strong>er</strong> de det å forholde seg til faste tidspunkt<strong>er</strong> døgnet rundt?<br />
For å kunne und<strong>er</strong>søke forholdet nærm<strong>er</strong>e trenges en teori som gir mulighet til å begripe<br />
forhold mellom aktør og struktur, som gi forklaring til nettopp hvordan dette mestres. H<strong>er</strong> <strong>er</strong><br />
varighet av den ene oppgavens plan, men u<strong>vi</strong>lkårlig endres både samtid og aktør<strong>er</strong> med den. I<br />
det tidsbegrep som ble beskrevet ovenfor <strong>er</strong> et sentralt poeng at sosialis<strong>er</strong>ing av et tidsbegrep<br />
<strong>er</strong> <strong>vi</strong>ktig for identiteten. Aktøren må som deltak<strong>er</strong> i samfunn kjenne si samtids tidsforståelse.<br />
(Elias 1989).<br />
Hva <strong>er</strong> arbeid?<br />
Arbeid <strong>er</strong> i <strong>vi</strong>d forstand en grunnleggende menneskelig akti<strong>vi</strong>tet som omfatt<strong>er</strong> alt fra<br />
ov<strong>er</strong>le<strong>vi</strong>ng til all skapende livsutfoldelse og samhandling. Abeidsbegrepet har i engelsk språk<br />
et etymologisk opphav i fra labour som også kan være ”å pløye, bruke jorden samt andre<br />
kroppslige og slitsomme anstrengels<strong>er</strong>”. Likeså kan ordet brukes om arbeidet å føde<br />
Tilsvarende har work betydningen frambringe ell<strong>er</strong> skape et resultat (Halvorsen 1993 side<br />
105).<br />
I marxistisk teori var handling tilnærma kun arbeid i forming av objekt<strong>er</strong> i mål-middel valg,<br />
ved svært det<strong>er</strong>min<strong>er</strong>ende betingels<strong>er</strong>, ikke åndsarbeid (Gun<strong>er</strong>iussen 1996 side 284-285).<br />
Viktig <strong>er</strong> å fastholde at når <strong>vi</strong> i dag snakk<strong>er</strong> om arbeid, drei<strong>er</strong> seg i første rekke om<br />
lønnsarbeid: ”arbeid må d<strong>er</strong>for ikke forstås som allment og abstrakt, men slik det foregår<br />
innenfor vårt økonomiske system”(Halvorsen 1995 side 105). Ut fra hva arbeid <strong>er</strong>, har også<br />
debatten om et ut<strong>vi</strong>det arbeidsbegrep i forhold til lønnsarbeid kommet. Det ut<strong>vi</strong>dete<br />
arbeidsbegrepet <strong>vi</strong>s<strong>er</strong> i hovedsak til ulønna omsorgsarbeid som skj<strong>er</strong> i privat sfære i hjemmet<br />
og i familien.<br />
20