Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

her forholdt seg slik at dette var et arbeid som var tillagt stillinga hans eller ei fortelles det
ikke noe om.
Med innføring av halvautomatiske værstasjoner på fyr forteller en fyrvokter om at han er
misfornøyd med å måtte legge inn de visuelle observasjonene på automatens pc i stedet for å
gjøre presis som før når han likevel er der. Fyrene ble etter hvert avfolka og
halvautomatiseringa var begynnelsen på slutten av manuell observasjon der.
Media, i første rekke aviser, men også fjernsynets vinkling i sine møter med værobservatører
er med på å skape det inntrykk en som folk flest har av dem. De er pliktoppfyllende offentlige
tjenestemenn og -kvinner. Samtidig gir rutinen og arbeidets krav et noe kuriøst skjær av
stedbundethet og ensformighet. De er jo bare der likevel? Med få unntak er det media som
oppsøker værobservatøren, observatøren tar ikke kontakt og ber om oppmerksomhet. År etter
år stiller de opp ved stolpe og hytte like tålmodige, og bortsett fra at måleverdiene endres og
observatørene eldes er reportasjene fra midten av nittitallet temmelig like.
Interesse for vær er også interessen for vær-rekorder, værstasjonen har slik gjort mange steder
kjente. I et populært TV-program, ”Norske attraksjoner”, ble nedbørsrekord illustrert ved tårn
av vannbøtter, og landets varmeste sted Nesbyen ble besøkt. Rekordøyeblikket ble iscenesatt
ved at nåværende observatør levde seg inn i øyeblikket på den gang landets varmeste sted.
Rekordstasjonen Nesbyen ble flyttet og halv automatisert, seinere har rekordene uteblitt
debatten gått og fortsetter på nett, omkring hvor korrekte målinger er nå mot hva var gjort før.
Fra Argus-utklippene kan jeg lese om et intervju med en tredjegenerasjons observatør, en
pensjonist som går av med aldersgrensa. Intervjueren spør: ”Men du måtte da bli lei av å
tenke på været hele tida?”. Pensjonisten svarer: ”Nei faktisk ikke. Det var like spennende hver
gang. Jeg er jo vokst opp med masse vær. Jeg har jo på en måte levd meg inn i det. ”, …
”Dagene har aldri vært like med værtjenesten. Det har vært både veldig interessant og
trivelig. På sommeren skjer det ikke sjelden at jeg blir oppe etter første værrapporten på
morgenkvisten (klokken 05.00). Da er det utrolig vakkert. ” (Nordlands Framtid 1997).
I et annet intervju, denne gang med en observatør som er i arbeid fremdeles tar de opp
problemer med denne jobben: ”Det er greit å tjene noen kroner og det er for så vidt et
interessant arbeide, men man blir veldig bundet. Det er ikke bare å reise bort. Vi bor jo litt av
36