Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

de selv ville fortelle eller jeg videre spurte om. Bearbeiding av materialet var ikke klart
forberedt, jeg hadde ingen på forhånd ferdiglagde kategorier for å kunne skille mellom de
ulike informantenes svar, ut over antakelsen om at både alder og kjønn ville ha betydning for
observering og hverdagsliv.
Data er ikke noe en går ut og henter, men noe en skaper ut av hva en har hentet (Wadel 1991
side 75-76). Mc Cracken (1988) viser til at det er en viktig ressurs i seg selv å kjenne til egen
kultur, samtidig kan dette gjøre en ”blind” slik at en overser noe (side 11-12). Om dette kan
det også tilføyes at vi kan i egen kultur bruker kategorier vi har felles med informantene eller
de kan være fra vår egen subkultur, resultatet kan bli at vi tar for gitt og bruker dermed
”dekkbegrep” som gjør at vi taper informasjon (Wadel 1991 side 66). Min intervjuguide var
ikke utforma for å være et dybdeintervju, i betydningen å omhandle personlige forhold
(Repstad 1998 side 64). Likevel kan ethvert emne som berører hverdagsliv over år kunne
berøre personlige forhold. Hvor mange personer en bør intervjue har ikke noe entydig svar, et
lite utvalg på åtte personer kan være tilstrekkelig (McCracken 1988)(Repstad 1998 side 70).
Analysen har delvis vært hva Wadel har omtalt som en ”runddans mellom teori, metode og
data”, noe han viser til vanligvis skjer i feltarbeidet (Wadel 1991 side 129). Å skape data ut av
teksten i det skrevne intervjuet ved kategoriseringer for analyse av data til generalisert felles
enheter for å ”løfte” materialet ved å framheve det idealtypiske er delvis gjort, men i mange
tilfeller forholder jeg meg til den ene, kanskje fordi den ene er spesiell eller gir noe nytt til
forståelsen. I presentasjon av materialet vil jeg i noen grad gjengi deler av samtaler, ikke for å
overlates tolkingsarbeidet til leseren, men for å vise intervjuets gang og intervjuers inngripen i
fortellingen
Observasjon
Selv om jeg i denne oppgaven i hovedsak baserer den empiriske delen på intervjumateriale,
har jeg også observert i mine møter med værobservatører. Observasjon skjer hele tiden, vi
persiperer, ordner og sorterer inntrykk fortløpende. Et hvert møte er, om en vil sette det på
spissen, slik sett en deltakende observasjon.
Intervjuene var lagt opp til samtaler der jeg ut fra åpne spørsmål om et tema som springer ut
av daglig erfaring, søker å finne måter å forstå dette på. Min hensikt var å få vite deres
meninger, hva de selv har å fortelle om arbeidet sitt og hverdagen de lever i. De fikk
presentere seg slik de ønsket.
26