Jorun Eliassen: Mens vi likevel er her - Munin - Universitetet i Tromsø

Et jubileumsnummer av tidsskriftet ”Været” gir innblikk i at det var en kjent sak at lønna aldri
var ment å være annet enn ei bi-inntekt. Innsatsen kunne aldri på noen måte bli fullt betalt for.
Som takk for dette ble det fortalt at flere var blitt hedra med kongens fortjenestemedalje.
I ”Strange weather, culture, science and technolgy in the age of limits” (Ross 1991) fortelles
det om den nordamerikanske værkanalens oppslag om statens ti tusen frivillige observatører.
Under overskriften ”Hvorfor gjør de det?” presenteres en observatør som svarer at han gjør
dette som sitt bidrag i takk til nasjonen. Ross tolker dette svaret til å være i tråd med
værkanalens forventninger, ganske forutsigbart. Han dro derfor ut for å lete etter andre svar
ved å spørre observatører.
Svarene han fikk var langt fra entydige kun i retning av nasjonens interesse. I stedet fant han
lokale interesser og interesser i sammenheng med observatørenes yrker, som bønder lærere
eller andre miljørelaterte yrker. Noen var interesserte i natur, et par likte å ha tilgang til frie
instrumenter fra staten og for andre var værobservering en måte å organisere dagliglivet på.
Spørsmål om vær og klima ut over både det lokale og nasjonale, som global oppvarming, ble
besvart mer ut fra deres egne værerfaringer, enn ut fra og med hensyn til offisielle rapporter
her, selv om enkelte var godt orienterte.
De private frivillige hadde et sosialt fellesskap av klubber og foreninger der de holdt sammen
om sin værinteresse. Offentlige observatører som arbeidet nesten gratis med hjelp av statlige
instrumenter, hadde liten eller ingen kontakt med hverandre. Hva motivene for observering
angikk konkluderte Ross med at det antakelig vil finnes en lang rekke her, ut over de
nasjonale, forventa vær og miljøinteresser og at disse vil variere med ulike lokale og
personlige interesser (Ross 1991). Så der innsatsen gjøres gratis og frivillig er motivene
forskjellige.
En del av frivillig innsats for observatørene er som nevnt å møte media med rekordnyheter.
Selv statsmeteorologene, som ikke driver værobservasjoner av denne type i sitt daglige
arbeide, står ved instrumenthytta og åpner døra foran TV-kamera, de måler nedbør og sitter i
snøhaugene når rekordene skal vises fram. Instrumenthytta brukes ofte til å visualisere
virksomheta på den står ute og snøen kan sees samtidig.
47